Utenriksministerens redegjørelse for Stortinget om EU/EØS-saker
Handels- og samarbeidsavtale med Storbritannia etter Brexit. EUs fjerde jernbanepakke etter Høyesteretts behandling. Arbeidsliv og minstelønn. EØS-midlene. Dette var blant temaene da utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide i dag holdt sin redegjørelse om EU/EØS-saker i Stortinget.
Nedenfor er utdrag fra utenriksministerens redegjørelse om utvalgte temaer.
Les hele talen her: Redegjørelse om viktige EU/EØS-saker (Utenriksdepartementet, 08.04.21)
Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia
Den britiske regjeringen har ikke ønsket å inkludere fri bevegelse av personer mellom Storbritannia og EU i det nye avtaleverket.
Det er viktig for norsk økonomi å få på plass en frihandelsavtale som dekker et bredt spekter av økonomisk samhandling som blant annet investeringer og handel med tjenester.
Uten en avtale vil norsk næringsliv ha dårligere vilkår for handel med tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser enn f.eks. EU, Japan og Canada.
EUs fjerde jernbanepakke etter Høyesteretts behandling
Høyesterett avga 27. mars sin betenkning til Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke.
Høyesterett konkluderer altså med at Stortinget kan gi sitt samtykke til innlemmelse av fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen med alminnelig flertall.
Nå ligger den videre framdriften for behandlingen av saken i Stortinget.
Arbeidsliv og minstelønn
Handlingsplanen for oppfølging av EUs sosiale søyle vil stå sentralt under det sosiale toppmøtet i mai. Et av prinsippene i den sosiale søylen omhandler at arbeidstakere skal ha rett til rimelige lønninger, som sikrer anstendige levekår. For å følge opp på dette la Kommisjonen i fjor fram et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i Europa.
Verken partene i arbeidslivet eller regjeringen ønsker et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, inkludert å svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg.
Norge mener at EU i stedet bør arbeide for å styrke kollektive avtaler og dialog mellom arbeidslivets parter.
Direktivforslaget forhandles nå i rådet og i Europaparlamentets komité for arbeidsliv. Flere spørsmål i direktivforslaget er uavklarte, og det er stor uenighet mellom medlemslandene om forslaget. En gruppe på ni EU-land, inkludert Sverige og Danmark, sendte i januar et brev til det portugisiske formannskapet der de blant annet ytret ønske om et mindre forpliktende legalt instrument enn et direktiv, og fremholdt viktigheten av å respektere rollen til arbeidslivets parter og de ulike arbeidsmarkedsmodellene.
Regjeringen, ved arbeids- og sosialministeren, har i brev til det portugisiske formannskapet gitt uttrykk for vårt syn på saken, og en generell støtte til synspunktene fra disse ni landene. Vi foretar nå en grundig vurdering av forslagets EØS-relevans.
EØS-midler - demokrati og rettsstat
En overordnet målsetning for EØS-midlene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området. Etter vår og EUs oppfatning er det viktig å ha en verdibasert tilnærming for å få dette til.
De siste årene har vi sett en svært negativ trend knyttet til hatefulle ytringer og vold mot LHBTI-personer. Norge har stoppet norske midler til kommuner og regioner i Polen som har vedtatt erklæringer mot LHBTI-personer og såkalt LHBTI-ideologi. Et unntak er at vi fortsetter å støtte sivilt samfunn i disse kommunene og regionene.
Gjennom NGO-programmene våre er Norge og de andre to giverne blant de største bidragsyterne til organisasjoner som arbeider for demokrati og menneskerettigheter i mange av de 15 mottakerlandene. Dette er kanskje vårt viktigste bidrag gjennom EØS-midlene.
Det er konsortier av organisasjoner som står for den lokale forvaltningen av sivilsamfunnsstøtten. Det er et grunnleggende prinsipp for oss at denne støtten skal forvaltes uavhengig av myndighetene. Dette var et ufravikelig krav også i forhandlingene med Ungarn, og grunnen til at rammeavtalene for inneværende periode ikke ble undertegnet mellom giverne og Ungarn før i desember i fjor. Basert på en åpen anbudskonkurranse må vi innen utgangen av juni bli enige om en uavhengig operatør for NGO-programmet. Dersom vi ikke blir enige, bortfaller Ungarns mulighet for å motta noen EØS-midler i perioden.
Vi forbereder oss nå på forhandlinger med EU om en ny periode med EØS-midler. Jeg mener en helt sentral forutsetning for en ny periode må være å få på plass enda mer robuste mekanismer for å ivareta verdiene som ligger til grunn for samarbeidet.
