SSB-artikkel: Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe
I denne artikkelen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) beskrives innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og disse gruppenes sammensetning. I 2023 er det i Norge 207 900 arbeidsinnvandrere fra de de 13 nyeste EU-landene og 16 600 norskfødte med polske foreldre.
Utdrag fra artikkelen:
Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Innvandringen steg gradvis fram til EU-utvidelsen østover i 2004. I perioden som fulgte, økte innvandringen mye fram mot 2011. Etter dette avtok innvandringen og nådde det laveste nivået under pandemien. Vi må helt tilbake til 2004 for å finne en lavere innvandring enn i 2020. Allerede året etter var innvandringen tilbake til nivået før pandemien.
I statistikken definerer SSB innvandrere som personer som selv har innvandret til Norge, som er født i utlandet, har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Definisjonen gjelder uansett om det er en arbeidsinnvandrer fra Sverige, flyktning fra Ukraina eller student fra Kina.
Norskfødte med polske foreldre er etter hvert blitt den nest største gruppen blant norskfødte med innvandrerforeldre, med 16 600 personer totalt, hvorav 94 prosent er under 16 år. Den største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre som er små barn i alderen 0–5 år, er de med polsk bakgrunn, med nesten 7 600. Norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria, er den nest største gruppen med små barn opp til 5 år, med nesten 4 500.
Etter utvidelsene i 2004-2013 var det 13 nye land som ble med i EU, og vi har sett en betydelig økning i arbeidsinnvandring fra mange av disse landene. Arbeidsinnvandringen var spesielt stor i tiårsperioden 2006–2016. I 1970 utgjorde innvandrere fra disse 13 landene bare 5 prosent av alle innvandrerne som var bosatt i landet, mens i 2023 utgjorde de 24 prosent. I absolutte tall utgjorde dette henholdsvis 2 900 og 207 900 personer.