Utdrag fra Stokkebøs begrunnelse for spørsmålet:
– Vi trenger flere i jobb og vi trenger flere som kan skape disse jobbene. Derfor bør målet vårt være å gjøre Norge til det beste landet for å starte og drive bedrift. For å få til det trenger vi kapital og høykvalifisert kompetanse fra hele verden, også fra land utenfor EØS.
For de med arbeidstillatelse tilknyttet et bestemt arbeid hos en bestemt arbeidsgiver er overgangen til å bli selvstendig næringsdrivende er brokete.
– Man må si opp jobben sin for å få slik tillatelse. Dermed kan Norge gå glipp av mange potensielt lovende gründerideer.
Les hele spørsmål og begrunnelse: Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren (Stortinget, 21.12.21)
Svar fra arbeidsminister Hadia Tajik er tilgjengelig samme sted. Utdrag fra henne svar:
Behovet for arbeidskraft i Noreg skal hovudsakleg dekkjast gjennom arbeidskraftsressursane i den norske befolkninga og arbeidsinnvandringa frå EØS.
Reguleringa av arbeidsinnvandring frå land utanfor EØS (såkalla tredjeland) må balansere målet om fleksibel tilgang til naudsynt spesialkompetanse og omsynet til ei kontrollert innvandring. Arbeidsinnvandrarar frå tredjeland skal ikkje fortrengje norske arbeidstakarar eller EØS-arbeidskraft.
Dette er òg bakgrunnen for kvifor det gjeld strenge vilkår for opphaldsløyve til faglærte og til sjølvstendig næringsdrivande.
Tredjelandsborgarar som har opphaldsløyve, skal kunne forsørgje seg sjølv, og det gjeld krav om sikra underhald og bustad for at løyvet kan innvilgast. For å kunne få opphaldsløyve som sjølvstendig næringsdrivande, er det ein føresetnad at underhaldet for det meste er sikra gjennom næringsverksemda. Søkjaren må difor godtgjere at det er økonomisk grunnlag for drifta av verksemda.