Ny Fafo-rapport om reguleringer for utsendte arbeidstakere
Hvilke vilkår som kan pålegges arbeidsgivere som sender arbeidstakere til Norge for å jobbe, har vært omtvistet i etterkant av EUs østutvidelse i 2004. Fafo-forskerne Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård har kartlagt nasjonale reguleringer, spesielt for reise, kost, losji og godtgjørelser i elleve EU-land.
I denne rapporten har forskerne kartlagt hvilke reguleringer som finnes i viktige avsenderland i Øst-Europa og vertsland i Vest-Europa knyttet til utsendte arbeidstakere. Mottakerlandene er Belgia, Frankrike, Nederland, Tyskland og Østerrike. Avsenderlandene er Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Romania.
Hvilke vilkår kan pålegges arbeidsgivere?
I 2016 åpnet ESA en traktatbruddsak mot Norge, da de mente at den norske praksisen med å allmenngjøre bestemmelser om dekning av reise, kost og losji for arbeidstakere utsendt til Norge for å arbeide, er i strid med EØS-avtalen og friheten til å levere tjenester på tvers av landegrensene. Rapporten tar derfor særlig for seg spørsmål knyttet til nettopp reise, kost og losji.
Ifølge EUs utsendingsdirektiv (96/71/EF) er minstelønn, maksimal arbeidstid og minste hviletid, minste antall betalte feriedager per år blant vilkårene som kan stilles.
RKL: omtalt i mottakerlandenes tariffavtale, lovregulert i avsenderlandene
Kartleggingen viser at verken kompensasjon for å arbeide langt hjemmefra, reise, kost eller losji er regulert i lovgivningen i mottakerlandene. Temaet er derimot omhandlet i tariffavtalene. Når det gjelder avsenderlandene er reise, kost og losji i hovedsak regulert gjennom lovgivningen.
Rapportforfatterne Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård