De fryktet direktivet ville gi EU større innflytelse over lønnsdannelsen, streikerett og annet som skal være opp til hvert enkelt land, og danskene tok saken til EU-domstolen.

Forrige uke falt avgjørelsen om at direktivet blir stående, med noen innrømmelser til danskenes krav om annullering. Domstolen slår fast at direktivet må endres for å respektere bestemmelsen i Lisboatraktaten som forbyr EU å lovgi om lønnsforhold, organisasjonsrett, streik og lockout.

Europeisk fagbevegelse er splittet i synet på direktivet. Mens minstelønnen vil kunne være en styrke for samfunn der arbeidstakeren står svakt og alene, frykter landene der partene i arbeidslivet forhandler på nokså like fot at minstelønnen heller kan bli et tak enn et gulv.

– Derfor er danskenes delseier så viktig, skriver Dagsavisen.

Direktivet slår fast at om antallet lønnsmottakere som dekkes av tariffavtale faller under 80 prosent, må det lages en handlingsplan for å oppnå høyere dekningsgrad. Land som ikke har en kollektiv forhandlingsmodell, må innføre nasjonal minstelønn.

– Det er usikkert om direktivet vil bli såkalt EØS-relevant og dermed tatt inn i norsk lov. At minstelønnsdirektivet nå blir en realitet er uansett en viktig påminnelse: Jo sterkere fagbevegelsen er, desto sterkere står den nordiske – og norske – modellen. Det er sant både med og uten dette nye EU-direktivet, skriver Dagsavisen.