EU-kommisjonen offentliggjorde denne uken et nytt dokument om en «rimelig minstelønn for alle arbeidstakere» såkalt fase 2-konsultasjoner med partene i europeisk arbeidsliv. Utspillet fra kommisjonen bringer ikke særlig mer klarhet hverken om hva eller hvordan dette skal skje fordi det sies ikke noe om hva slags regler som skal gjelde eller «instrument» som det heter i EU-sjargongen. Kommer det et direktiv (lov) eller en anbefaling? spør LO-kontoet i Brussel.

Parats leder Unn Kristin Olsen mener styrking av håndhevelsen av regler om innleie av arbeidskraft er et riktig skritt på veien, og at bestemmelsene er viktig i kampen mot sosial dumping. Men Olsen mener at arbeidstakerorganisasjonene burde ha anledning til å gå til sak på eget initiativ.

EU-kommisjonen vil ha inn minstelønn som en del av en pakke om sosiale rettigheter og startet onsdag den andre høringsrunden. – Målet er ikke en felles minstelønn for unionen eller et felles system for å fastsette minstelønnen. Ethvert tiltak må ta hensyn til systemer og tradisjoner for fastsettelse av minstelønn i det enkelte medlemsland, sier EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis.

Da Stortinget i går vedtok å gi Arbeidstilsynet myndighet til å håndheve innleiereglene var arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) dønn ærlig da han han fikk spørsmål om hvilke andre organer enn Arbeidstilsynet som departementet har vurdert for å utføre denne kontrollfunksjonen:

– Det må jeg innrømme at jeg ikke vet svaret på.

Stortinget behandlet i forrige uke regjeringens forslag til endringer i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler. Lovendringen skal blant annet legge til rette for en bedre samordning av tilsynsinnsatsen til Statens vegvesen og Arbeidstilsynet. Loven ble vedtatt i går og trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

 I stortingsdebatten for to dager siden var det tverrpolitisk enighet om at Statens vegvesen skulle få utvidede fullmakter i forbindelse med kontroller på veiene. Flere innleggshavere viste til Arbeidstilsynets egne tall: kun 46 prosent av de kontrollerte sjåførene fikk betalt den allmenngjorte norske minstelønnen de hadde krav på.

EU-kommisjonen har nylig lansert et forslag om enfelles EU-regluering av minstelønn. De overordnete målene er å beskytte lavlønte og minske fattigdommen, og samtidig opprettholde sysselsettingsmulighetene. Men minstelønn er ikke et effektivt virkemiddel for å redusere fattigdom, skriver den svenske forskeren Per Skedinger i notatet «Reglering av minimilöner på EU-nivå – rätt väg att gå?»

I dag har Stortinget endret allmenngjøringsloven og gjort fritak fra taushetsplikten. Det innebærer at Statens vegvesen får myndighet til å innhente og dele opplysninger med Arbeidstilsynet. – Dette vil åpenbart styrke og effektivisere tilsynet med lønns- og arbeidsvilkår, og være et viktig bidrag til like konkurransevilkår i transportnæringen, sier Geir A. Mo, adm.dir i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).

–Vi har fått oss en lærepenge når vi nå ser hvor avhengige vi har blitt av utenlandsk arbeidskraft, sier Anne Berit Aker Hansen, lederen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Hun vil ha økt matproduksjon. Hun vil ha mer støtte til norske bønder for at de skal produsere mer meieriprodukter, bær og grønnsaker. Og hun ber bedrifter om å gå ut og rekruttere flere norske hender.

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen ba partene i arbeidslivet om å reforhandle de allmenngjorte tariffavtalene slik at det lønner seg å jobbe i jordbruk og gartneri i stedet for å få dagpenger. Men slik gikk det ikke. Forfatter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie mener jordbrukets organisasjoner har skuslet bort muligheten til å øke lønningene for sesongarbeidere under korona-krisa.

Stimuleringspakke gjer at norske bærplukkarar kan få lønn og trygd på same tid. – Diskriminering på det verste, seier Fellesforbundet. – Denne type forskjellsbehandling er ikkje bra, seier Eystein Reme, som er bærbonde i Innvik. Han skjøner det godt om dei utanlandske arbeidarane synest det er «demotiverande» å få dårlegare betalt enn sidemannen.

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har behandlet regjeringens forslag om å gi Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet myndighet til å føre tilsyn med reglene om innleie og gi pålegg og reaksjoner ved ulovlig innleie. I sin innstilling viser komiteen til Fafo-rapporten Håndheving av regler for midlertidige ansettelser og innleie, som viser at det er utfordringer knyttet til etterlevelsen av reglene.