Lovfestet minstelønn i Frankrike

Lovfestet minstelønn i Frankrike

Faktaflak fra Fafo Østforum

Av Kristin Jesnes

Allerede i 1950 kjempet franske arbeidstakerorganisasjoner fram en lovfestet minstelønn, og i dag er de forkjempere av en europeisk minstelønn. Hvordan fungerer egentlig ordningen med lovfestet minstelønn i Frankrike? Og hvorfor er den så høyt verdsatt av flere franske arbeidstakerorganisasjoner?


Det organiserte arbeidslivet i Frankrike er svært ulikt den norske modellen. Partene i arbeidslivet er ofte tilsidesatt når regjeringen vedtar regler for arbeidslivet. Våren 2016 liberaliserte regjeringen, med President Hollande i spissen, flere områder av arbeidsmiljøloven, til stor protest fra venstresiden og fagbevegelsen. Bevegelsen «Nuit debout» vokste fram som et resultat av opprør og streik mot endringene i arbeidsmiljøloven, men også på grunn av en vedvarende høy arbeidsledighet på ca. 10 prosent og dårlig økonomiske utsikter.

Svak fagbevegelse og mange konflikter

Fagbevegelsen i Frankrike er relativt svak, med en organisasjonsgrad på 8 prosent. Det franske arbeidslivet er preget av høy grad av konflikt mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, men også mellom arbeidstakerorganisasjonene.

Franske arbeidstakerorganisasjoner har samtidig innflytelse gjennom godt etablerte institusjoner slik som allmenngjøring av tariffavtaler, som har ført til at Frankrike har en av de høyeste gradene av tariffavtaledekning i Europa, på 98 prosent. En annen viktig institusjon for fagbevegelsen er minstelønna.

Hjørnestein i den franske modellen

Mens det i Norge er partene i arbeidslivet som har ansvar for lønnsdannelsen, er dette delvis staten sitt ansvar i Frankrike. Regjeringen fastsetter nivået på minstelønna hvert år og dette utgjør utgangspunktet for lønnsforhandlingene. Frankrike har hatt en lovfestet minstelønn siden 1950, og minstelønna, som de kaller «SMIC», er ansett som en av de grunnleggende institusjonene i den franske lønns- og arbeidslivsmodellen.

Hvordan fastsettes minstelønna?

Den franske regjeringen beregner og fastsetter den lovfestede minstelønna den 1. januar hvert år. Tre forhold tas i betraktning når nivået fastsettes: inflasjon, medianlønn og regjeringens vilje til å gi minstelønna et løft. Minstelønna oppjusteres slik at den tilsvarer halvparten av kjøpekraften til arbeidstakerne det siste året. Kjøpekraften til arbeidstakerne på minstelønn kan dermed svekkes dersom regjeringen ikke gir den et løft. Denne muligheten har vært lite benyttet de siste tiårene. I de tilfellene minstelønna har økt, har det vært snakk om mindre enn 0,6 prosent (2012). På grunn av fortsatt lav økonomisk vekst i Frankrike er det liten sannsynlighet for at regjeringen vil øke minstelønna i 2017.

Når minstelønna er satt, kan partene i arbeidslivet starte lønnsforhandlingene. Det er ikke lov å ha en minstelønn i tariffavtalene som er lavere enn den nasjonale minstelønnen.

Såvidt over fattigdomsgrensa

Minstelønna er i 2016 på 9,67 euro, rundt 90 kroner i timen. Det vil si 1467 euro i måneden. Dette utgjør bare drøye 1500 kroner over fattigdomsgrensen. I 2015 var 11 prosent av de sysselsatte i privat sektor på minstelønn.

Den franske minstelønnen er likevel en av de høyeste i Europa, og ligger på 61 prosent av medianlønn for en heltidsarbeidende. Til sammenligning ligger minstelønna i Nederland og Storbritannia på 48 prosent av medianlønn.

Hvorfor så opptatt av minstelønn?

Da minstelønna ble lovfestet i 1950, var målet å motvirke fattigdom. Selv om forskere og økonomer er uenige om hvorvidt den lovpålagte minstelønna faktisk bidrar til å motvirke fattigdom, holder de største paraplyorganisasjonene fortsatt fram dette argumentet.

De som mener at minstelønn ikke motvirker fattigdom trekker fram at det er lønnsomt for bedrifter å holde arbeidstakere på minstelønnsnivå fordi det gir redusert arbeidsgiveravgift. Økonomer på venstresiden peker på at det er bedriftenes manglende interesse for å investere i kompetanse og det todelte arbeidsmarkedet i Frankrike som er årsaker til at folk ikke kommer seg ut av minstelønnsfella.

En modell for en europeisk minstelønn?

Frankrike har utmerket seg som en av pådriverne for en europeisk minstelønn. Det kan se ut til at mens løsningen på lavtlønnskonkurranse og sosial dumping i Norge er å allmenngjøre tariffavtaler i visse sektorer, er den franske løsningen på disse problemene en lovfestet europeisk minstelønn. Dette argumentet står sterkt blant franske arbeidstakerorganisasjoner som fremmer minstelønn.



Publikasjonsår: 2016



Relaterte nyheter


  • Hvor vi er

    Besøksadresse: Borggata 2B,
    Grønland, Oslo.
    Kart

    Fafo Østforum

    Prosjektleder og web-redaktør:
    Anne Mette Ødegård

    Prosjektmedarbeidere:
    Alf Tore Bergsli og Tina Østberg

    Kontakt redaksjonen: Epost

    logo fafo 194x64

    Postboks 2947 Tøyen, 0608 Oslo
    Tlf: (+ 47) 22 08 86 00
    Daglig leder: Tone Fløtten

    Copyright © 2021 fafooestforum.no | Design: Alf Tore Bergsli, programmering: Ørnulf Bratlie