12. mars 2020 sto daværende statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie foran pressen og annonserte «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». Mange av tiltakene fikk store konsekvenser for arbeidslivet. De neste to årene kom nyord som importsmitte, karantenehotell, innreiseregler, koronasertifikat.

Prisen for de store krisepakkene i tiden etter 2020 har trolig passert 100 milliarder kroner. Det er over tre ganger mer enn Norge bruker på politiet på ett år. Disse krisepakkene ga mest til de største bedriftene og de med solide overskudd, arbeid til utenlandske innleide og de som tjener best.

LO-forbundet Industri Energi går til sak for rundt 650 medlemmer som ble pålagt å sitte i koronakarantene uten lønn på fritiden.
– Industri Energi mener arbeidsgiverne har lønnsplikt når de griper inn i de ansattes opparbeidede fritid, sier advokat Karianne Rettedal.

Under pandemien ble gjestearbeidere, eller ikke-bosatte arbeidsinnvandrere, gjenstand for kraftige smitteverntiltak gjennom strenge innreiserestriksjoner for å hindre «importsmitte». En ny studie har undersøkt om gjestearbeidere faktisk hadde høyere sannsynlighet for påvist koronasmitte enn befolkningen ellers.

– To år med pandemi etterlot både erfaringer med norsk sesongarbeidskraft, samt et betydelig frafall av utenlandsk sesongarbeidskraft i grøntnæringa. Begge deler har gitt store bekymringer for norsk grøntproduksjon. Hva må til for å sikre nødvendig og stabil arbeidskraft i våre arbeidsintensive produksjoner? spør Tor Gunnar Bjøre og Jørn Haslestad, Norges Bærdyrkerlag.

Fleire restauranttilsette må jobba langvakter, og nokre serveringsstader kutter i opningstida. Mange kokkar og servitørar som forsvann frå bransjen under pandemien, har ikkje kome tilbake.

Familieinnvandringen steg markant i 2021 sammenlignet med året før. Antallet familieinnvandringer økte imidlertid mindre enn innvandringer på grunn av arbeid, flukt og utdanning.  Flest familieinnvandrere kom fra Polen, Eritrea og India. 

– Plantejobben er utført av en god miks av norske ungdommer, våre faste innleide sesongarbeidere og skogeiere som ønsker å plante selv. For inneværende års plantesesong er vi så godt som tilbake til normalen hva arbeidskraft angår, forteller skogkulturansvarlig Anne Guri Kløvstad i Glommen Mjøsen Skog.

Både industri og skoler på øya Frøya i Trøndelag sliter med å rekruttere kvalifiserte ansatte. Korona fikk mange østeuropeere til å dra tilbake. I Ukraina får ikke mennene forlate landet på grunn av krigen. Samtidig har det også blitt en generell ubalanse når økonomien er sterk, inflasjonen høy og mange bytter yrker.

Etter to år med pandemi og utfordringer med nok arbeidskraft, er skogplantingen tilbake i normalt gjenge. Utviklingen peker mot rekordhøyt plantetall for året som helhet.

Stortingsrepresentant Morten Wold (FrP) er bekymret for de risikerer å bli utsatt for en sak om tilbakekall og senere utvisning, samt at tilgangen til sesongarbeidere for det norske landbruket så vel som andre arbeidsgivere reduseres.

Fra toppen i 2019 har hver fjerde arbeidsinnvandrer forsvunnet fra Norge.

– Invasjonen av Ukraina bidrar til mangel på arbeidskraft, sier Fafo-forsker Rolf K. Andersen.