Grensene åpnes for sesongarbeidere fra EØS-land som skal jobbe i landbruk, gartneri, skogbruk og matindustri. For nå har regjeringen revidert forskriften fra 15. mars om bortvisning av utledninger. – Dette er en ordning jeg har jobbet for å få på plass. Våronna står for døren, og nå kan EØS-borgere, som har fått jobb i landbruket, komme til Norge og starte opp med arbeidet. Denne endringen vil bety mye for produsenter som akkurat nå mangler arbeidskraft, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Grønt-, frukt- og bærproduksjonen har fått ekstra utfordringer med bortfall av utenlandsk arbeidskraft. Matproduksjonen må nå utføres av folk som bor i Norge. Da må betalinga for arbeidet økes, skriver Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS), og mener at forslaget fra Norges Bondelag om frikvote for å få permitterte til å arbeide midlertidig i jordbruket er en kortsiktig løsning. 

Den varslede tidsbegrensede tilskuddsordningen til utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen er på plass. Tilskuddsordningen er ment å avhjelpe den akutte situasjonen som har oppstått for permittert utenlandsk arbeidskraft som ikke omfattes av våre nasjonale stønadsordninger, som for eksempel dagpenger. Ordningen er tidsbegrenset, og innebærer at det kan gis tilskudd til livsopphold og bostøtte etter sosialhjelpssatser.

Innlandet SV mener at det må utarbeides egne tiltak som sikrer sesongarbeidere til landbruket uten økt smittefare.

– Det er ikke uproblematisk for landbruket å måtte bruke uerfarne permitterte arbeidstakere fra andre yrkesgrupper. Norsk landbruk er helt avhengig av sesongarbeidere fra andre land som kommer tilbake år etter år og som har opparbeidet lang erfaring og god kjennskap til gårdene de jobber på, skriver Karin Lervang, leder av Innlandet SVs landbrukspolitiske utvalg.