– Det dramatiske fallet i rekrutteringen til byggfagene begynte i 2009. Da var det finanskrisen som la en mørk sky over næringen. Den gang som nå satt krisepakkene løst, og norsk økonomi kom inn i en jevn konjunkturoppgang. Produksjonen økte og skapte stor etterspørsel etter kompetent arbeidskraft. I påvente av at ungdommen igjen skulle få øynene opp for byggenæringen, var vi prisgitt arbeidsinnvandring, skriver Harald Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet Oslo og Akershus.

Viss ikkje utanlandske arbeidarar snart kan vende tilbake til Noreg, fryktar industrien at også nordmenn mistar jobben i verfts- og offshoreindustrien. Fellesforbundet og Norsk Industri ber no regjeringa om hjelp til å avklare karantenereglar for utanlandske arbeidarar og betale kostnadene dei to vekene i karantene fører med seg.

Frankrike ber om seks måneders suspensjon av kabotasjeregelverket med bakgrunn i  «alvorlige markedsforstyrrelser». Men Tyskland støtter ikke forslaget. «Hvordan skal Tyskland som stor eksportnasjon kunne forby at utenlandske transportører operer lovlig i landet, når vi samtidig er helt og holdent avhengig av utenlands arbeidskraft for produksjonen?», er holdningen derfra.

– I Norge er den allmenngjorte lønna i grøntsektoren på kr 123,15. Under halvparten av ei norsk industriarbeiderlønn. De landa som Norge importerer sin arbeidskraft fra erstatter den med import fra andre land der lønnsnivået er enda lavere. Dette er dominoeffekten av EUs frie arbeidsmarked, skriver  Heming Olaussen, styremedlem i Vestfold Nei til EU. 

– Norske arbeidsfolk har ikke erfaring med jordbruksarbeid og krever forståelig nok kanskje 25 kroner mer per time enn dagpenger. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Koronapandemien medfører kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning.  Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs, skriver Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

I fjor importerte Norge mat fra 150 land. I mange av dem herjer nå koronaen. Det skaper bekymring både hos matimportører og norske bønder. – Både våre norske og utenlandske produsenter er bekymret for hvordan de skal skaffe nok kvalifisert arbeidskraft til å så, produsere, høste og pakke produktene som står for døren de neste månedene, forteller Pia Gulbrandsen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama Gruppen AS.

Flere britiske jobbsøkere skal ifølge avisa The Guardian ha uttrykt sinne over påstander om at de er for late eller for kresen til å ta jobber i landbruket, og hevder at bønder favoriserer billig, utenlandsk arbeidskraft.

Mer tilsyn må til for å bekjempe koronakriminalitet og utnyttelse av sårbare arbeidstakere, mener både nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad og NTL-leder Kjersti Barsok.  – Det er en del utenlandske arbeidstakere som verken kan eller vil reise hjem på grunn av karantenebestemmelsene. De befinner seg i en situasjon der det er enda lettere å utnytte dem, sier Krogstad.

Import av varer og tjenester kan bli dyrere som følge av koronakrisen. Norsk Bondelag tror dessuten at norskprodusert mat, inkludert frukt, grønt og kjøtt, kommer til å bli dyrere. – Årsaken til det er ekstraordinære kostnadsøkninger både hos foredlingsindustrien og bonden som følge av koronasituasjonen, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

«Spesialister» fra land utenfor EØS-området får ikke får lov til å arbeide med noe annet og/eller ta jobber hos andre bedrifter enn den jobben de er her for. De anses derfor ikke som «reelle arbeidssøkere» og har ingen rett på dagpenger. NRK har spurt partiene på Stortinget hva de mener om saken. Rødt, SV, Ap, Venstre, KrF og Høyre sier at de vil endre regelen og sikre denne gruppen inntekt i koronakrisen.