– Vinterfiske er ett av våre viktigste sesongfiskerier. Sesongen er kort og behovet for arbeidskraft er stort, skriver Lofotrådet i et brev til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen der de foreslår at utenlandske sesongarbeidere til fiskeindustrien må klassifiseres som samfunnskritisk personell og dermed kunne få unntak for gjeldende innreiseforbud.

Fredrikstad kommune og Skatteetaten lanserer i dag satsingen tettpå:Fredrikstad. Målet er å redusere etterspørselen etter useriøs arbeidskraft i byggenæringen. – Tettpå-satsingen gjør at vi kan påvirke og dyktiggjøre forbrukerne til å ta informerte valg når de skal hyre håndverker. Forbrukeren har en nøkkelrolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet. For enkelt sagt er det slik: ingen etterspørsel, intet svart arbeid, sier Erik Nilsen, skattekrimsjef i Skatteetaten.

Nyleg vart grøntnæringa definert som ei samfunnskritisk næring. Dette inneber mellom anna at arbeidarar frå utlandet kan få unntak frå innreiserestriksjonane. I dag møtte leiaren i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, med landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) for å få klar ei ordning for arbeidarane.

Grøntproduksjon, inkludert ansatte, ble i går kveld lagt til på listen over samfunnskritiske funksjoner.  Landbruksdirektoratet har informert Norsk Gartnerforbund at dette innebærer at sesongarbeidere med arbeidstillatelse er unntatt fra myndighetenes innreiserestriksjoner.

–Norge må bli mer selvforsynt med fagarbeidere. Da vil vi ikke lenger ha så stort behov for utenlandsk arbeidskraft som i dag. Samtidig vil eksempelvis de polske arbeiderne, som Norge fortsatt trenger tilgang på, bli sikret norske lønns- og arbeidsbetingelser, skriver Kjell Werner, ansvarlig redaktør i ANB.

Nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at den globale nedstengningen i fjor medførte stor nedgang i arbeidsinnvandrere til Norge.  Antall EØS-borgere som registrerte seg første gang for å arbeide i Norge falt fra over 19 000 i 2019 til om lag 13 000 i fjor.

– Den norske arbeidslivsmodellen har fått seg en ripe i lakken. Hvor norsk er denne modellen når vi har gjort oss helt avhengig av lavtlønnet utenlandsk arbeidskraft? Fremtidens norske modell avhenger av at vi gjør yrkesfagene attraktive for den kommende generasjon av egenprodusert ungdom, mener Harald I. Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet Oslo og Akershus.

Hvordan kan arbeidsgivere innkvartere arbeidstakere og samtidig begrense smitte av covid-19? Selv om grensene nå er stengte, er det fortsatt mange arbeidsinnvandrere i landet. Og når grensene åpner igjen, vil reglene for innkvartering fortsatt være aktuelle.

– Det jobber i dag rundt 70.000 utenlandske arbeidere i den norske byggenæringen. Nå er grensene inn til landet stengt, og dette vil begrense tilgangen på utenlandsk arbeidskraft. Ingen vet ennå hvor lenge dette vil vedvare, ei heller hvor stor inngripen dette faktisk vil bli for den norske produksjonskapasiteten, skriver sjefredaktør Arve Brekkhus.

– Vi har vent oss til at sesongarbeid settes ut til EØS-land. Det har sikkert vært komfortabelt for mange – spesielt for arbeidsgivere med et lettvint forhold til lønn og vilkår – men med massearbeidsledighet må det tas grep slik at norske arbeidstakere kan hentes inn på en ordnet måte, skriver Bjørn G. Sæbø, sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis.