Norge har omlag 100 000 arbeidsinnvandrere fra EU som ikke bor fast i landet. Koronakrisen kan lære oss å elske fri flyt av arbeidskraft, eller å selvberge oss uten arbeidsinnvandrerne. I dag åpner de første barnehagene, i ukene som følger, skal også skolene gradvis åpnes, og alle er enige om at det er en god ting. Men hva med de stengte grensene? Er målet at alt skal bli som før også for dem?

Før påske gjennomførte Fellesforbundet en undersøkelse blant de polske medlemmene. – Vi ønsket å kartlegge situasjonen for våre polske medlemmer. Vi fikk mange signaler om at situasjonen var vanskelig for mange, sier Line Eldring, som er leder av samfunnspolitisk avdeling, og er ansvarlig for undersøkelsen.

I mars i år opplyste Helsedirektoratet om at alle reisende som kommer til Norge skal i karantene i 14 dager, uavhengig om de har symptomer eller ikke. Det gjelder også offshorearbeidere på norsk sokkel, hvor en av ti har utenlandsk bakgrunn. Men Regjeringen har gjort unntak for svenske og finske arbeidere.

Store næringer som landbruket, verftsindustrien og byggenæringen har behov for innenlandsk og utenlandsk arbeidskraft som pendler. Mange pendler mellom hjemsted utenfor Norge (hovedsakelig innen EØS) og arbeidstedet. Byggenæringens Landsforening (BNL) har utarbeidet forslag til hvordan man kan gjennomføre karantene i kombinasjon med utførelse av arbeid for arbeidspendlere som blir rammet av lokale og nasjonale karanteneregler.

Bygningarbeiderne er i jobb i Norge, verftsarbeiderne er uten jobb i Polen. – Det er stor forskjell mellom hvordan polske medlemmer i Fellesforbundet har det, forteller Line Eldring. Hun leder samfunnspolitisk avdeling i Fellesforundet som nylig har gjennomført en undersøkelse blant forbundets polsktalende medlemmer om hvordan koronakrisa slår ut for dem. I denne artikkelen presenteres noen av funnene. Flere funn presenteres på Fafo Østforums webinar 23. april.

EØS-tilsynet ESA har gitt grønt lys for regjeringens kompensasjonsordning for kriserammede bedrifter. Kompensasjonen skal dekke uunngåelige faste kostnader for bedrifter som som ble pålagt å stenge av myndighetene av smittevernhensyn, samt Øvrige foretak med betydelig inntektstap. Formålet med ordningen er å unngå unødvendige konkurser og oppsigelser.

Da Regjeringen tok grep for å stenge ned Norge, trykket de fleste av de store leverandørene på panikk-knappen. Permitteringsvarsel ble sendt til store deler av arbeidstokken og utlendinger måtte reise hjem. Nå en måned senere har Energi24 har spurt Worley, Aker Solutions og Aibel om status for aktiviteten og arbeidstokken. Aktiviteten preges fortsatt av pandemien. Permitteringene er blitt færre enn man kunne frykte. Utenlandske arbeidere er fortsatt demobilisert.

Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med offentlige anskaffelser. Ca. 180 kommuner har nå vedtatt disse 10 gode rådene

Ved kjøp av varer og tjenester har offentlige oppdragsgivere et særskilt ansvar for å motvirke a-krim. Jernbanedirektoratet skal i årsrapporten redegjøre for resultater fra oppfølging av inngåtte kontrakter med Bane NOR og hvordan virksomhetens anskaffelser er innrettet for å gjennomføre dette hensynet, heter det i tildelingsbrevet for 2020.

Hvem sørger for sesongarbeidernes rettigheter under pandemien? Fagforeningsgiganten European Federation of Food, Agriculture and Tourism Trade Unions (Effat) krever et oppgjør med EUs landbrukspolitikk.