– Norske arbeidsfolk har ikke erfaring med jordbruksarbeid og krever forståelig nok kanskje 25 kroner mer per time enn dagpenger. Vietnamesere, ukrainere og øst-europeere gjør jobben. Koronapandemien medfører kritisk behov for arbeidskraft. Det gjelder Norges matforsyning.  Det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs, skriver Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

I fjor importerte Norge mat fra 150 land. I mange av dem herjer nå koronaen. Det skaper bekymring både hos matimportører og norske bønder. – Både våre norske og utenlandske produsenter er bekymret for hvordan de skal skaffe nok kvalifisert arbeidskraft til å så, produsere, høste og pakke produktene som står for døren de neste månedene, forteller Pia Gulbrandsen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Bama Gruppen AS.

Flere britiske jobbsøkere skal ifølge avisa The Guardian ha uttrykt sinne over påstander om at de er for late eller for kresen til å ta jobber i landbruket, og hevder at bønder favoriserer billig, utenlandsk arbeidskraft.

Mer tilsyn må til for å bekjempe koronakriminalitet og utnyttelse av sårbare arbeidstakere, mener både nestleder i Fellesforbundet Steinar Krogstad og NTL-leder Kjersti Barsok.  – Det er en del utenlandske arbeidstakere som verken kan eller vil reise hjem på grunn av karantenebestemmelsene. De befinner seg i en situasjon der det er enda lettere å utnytte dem, sier Krogstad.

Import av varer og tjenester kan bli dyrere som følge av koronakrisen. Norsk Bondelag tror dessuten at norskprodusert mat, inkludert frukt, grønt og kjøtt, kommer til å bli dyrere. – Årsaken til det er ekstraordinære kostnadsøkninger både hos foredlingsindustrien og bonden som følge av koronasituasjonen, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

«Spesialister» fra land utenfor EØS-området får ikke får lov til å arbeide med noe annet og/eller ta jobber hos andre bedrifter enn den jobben de er her for. De anses derfor ikke som «reelle arbeidssøkere» og har ingen rett på dagpenger. NRK har spurt partiene på Stortinget hva de mener om saken. Rødt, SV, Ap, Venstre, KrF og Høyre sier at de vil endre regelen og sikre denne gruppen inntekt i koronakrisen.

Landbruksdirektoratet overvåker forsyningssituasjonen i Norge og inn til landet. Direktoratet skriver at tiltak som er iverksatt for å sikre sesongarbeidskraft (forlenget opphold, fritak for bortvising for arbeidere fra EØS, redusert timeføring for de i permisjon) reduserer utfordringen med mangel på arbeidskraft i grøntsektoren. Arbeidsintensive frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter har uttalt at de også ønsker seg tilgang på sesongarbeidere fra land utenfor EØS-området.

Eftas overvåkingsorgan, ESA, mener Norge praktiserer for strenge regler for utenlandsk arbeidskraft. Økokrim mener fattige arbeidere kan bli sterkere utnyttet hvis Norge må åpne for at bemanningsbransjen kan ta med seg folk fra land utenfor EØS på oppdrag til Norge.

Den danske regjeringen øker innsatsen mot sosial dumping og intensiverer jakten på svart økonomi og skattesvindel. Dette vil bli gjort med et helt nytt senter der 25 ansatte i skatteetaten skal drive oppsøkende arbeid i såkalte risikobransjer, avsløre illegal arbeidskraft og ikke minst kreve inn manglende skatte- og momsinntekter.

– «Fair play bygg» er en organisasjon som vil gjenreise en seriøs byggenæring med like konkurransevilkår. De forteller at utenlandske arbeidere som etterspør avtalefestet lønns- og arbeidsvilkår, blir møtt med tilbud om juling. Statsbygg mottok seks varsler i 2019. Det er altfor lite og gjenspeiler ikke virkeligheten i bygg- og anleggsbransjen, skriver Statsbygg-sjef Harald V. Nikolaisen.