Overgang til norsk statsborgerskap 1977-2021
Overgang til norsk statsborgerskap anses ofte som en viktig markør for tilhørighet og integrering i det norske samfunnet. Mellom 1977 og 2021 var det 423 300 slike overganger. Relativt få overganger blant arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til arbeidsinnvandrere.
De største gruppene har bakgrunn fra land utenfor EU/EFTA-området, og mange av innvandrerne som får norsk statsborgerskap har kommet som flyktninger eller gjennom familiegjenforening til flyktninger.
Siden avviklingen av prinsippet om kun ett statsborgerskap i 2020, har antallet overganger blant personer fra nordiske land og andre land i EU/EFTA-området økt sterkt.
En analyse av tre utvalgte kohorter med innvandrere som ankom i årene 2006 til 2008, viser at andelen som har norsk statsborgerskap i løpet av de første ti årene av oppholdet varierer sterkt.
Omtrent 8 av 10 av dem som kom på grunn av flukt og familieinnvandring til flyktninger har norsk statsborgerskap etter ti år, mens det er spesielt få overganger blant arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til arbeidsinnvandrere: bare 5 og 16 prosent.
Det synes videre å være en sammenheng mellom det å ha norsk statsborgerskap og hvorvidt man utvandrer senere. Forskjellen mellom dem som har og ikke har norsk statsborgerskap er stor blant arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til disse. Klart flere av dem som ikke har norsk statsborgerskap ti år etter innvandring har utvandret fem år senere.
På vegne av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har SSB kartlagt overgangene til norsk statsborgerskap mellom 1977 og 2021. Les publikasjonen her.
