Notat om EUs arbeids- og sosialpolitikk første halvår 2023

Utdrag fra notatet:

Knapphet på arbeidskraft preger europeiske arbeidsmarkeder

Selv om Russlands invasjon av Ukraina i 2022 førte til en økonomisk nedbremsing i Europa, har arbeidsmarkedene i EU vist seg å være motstandsdyktige. Sysselsettingsraten i EU er på et rekordhøyt nivå og arbeidsledigheten er historisk lav. Mangelen på arbeidskraft er stor i mange yrker, og utfordringen forventes å vokse. Et spørsmål er om hvorvidt EU på mer målrettet vis bør rekruttere arbeidskraft fra land utenfor unionen for å fylle ledige jobber, såkalt tredjelandsinnvandring. Denne problemstillingen har for alvor kommet på dagsorden siste halvår.

I april la Europakommisjonen frem en tiltakspakke – Attracting skills and talents to the EU – med forslag som skal forenkle søknadsprosessen for å bo og arbeide i Europa, samt å forbedre rettighetene til dem som kommer til Europa for å jobbe.

Enighet om et europeisk minstelønnsdirektiv

Da EUs arbeidsministre møttes i juni, ble den fremforhandlede enigheten til direktiv godkjent med stort flertall. Kun Danmark og Sverige stemte mot, mens Ungarn avsto fra å stemme. Den danske arbeidsministeren understreket i sitt innlegg at Danmark fortsatt vurderer det juridiske grunnlaget for direktivet.

Formelt skal direktivet nå godkjennes av Europaparlamentet i plenum, før medlemslandene i EU får to år på seg på å innlemme minstelønnsdirektivet i nasjonal rett. Norske myndigheter har tidligere vurdert Kommisjonens opprinnelige utkast til å falle utenfor EØS-avtalens virkeområde. Når den endelige direktivteksten foreligger, vil det på vanlig måte bli foretatt en juridisk gjennomgang av rettsakten med sikte på å gjøre en endelig vurdering av om minstelønnsdirektivet er EØS-relevant.