Utdrag fra kronikken:
Siden opprettelsen i 2005 har prisen særlig rettet søkelyset på dem som befinner seg i en underordnet posisjon i arbeidslivet. Om arbeidere ikke tør å si fra når rett blir til urett, får nemlig ikke bare uretten fortsette: Rettighetene våre vil også forvitre.
Som samfunn er vi derfor helt avhengige av sivilt mot, og det fra mennesker som vet at de risikerer mye og ofte til dårlige odds.
Da Hamid kom til Norge fra Afghanistan, bestemte han seg for å bli tømrer. Han ville bygge seg en egen framtid i Norge, men også kunne bygge sitt eget hus. Dessverre møtte han en sjef som utnyttet tilliten hans. Sjefen opprettet selskaper i hans navn, pådro ham gjeld, og nektet å betale ham lønn.
«Det er ikke lett å si fra når noe er galt. Særlig ikke for meg, som var ny i landet og uten språk og kunnskap om rettigheter», sa Hamid under utdelingen. «Uten hjelpen jeg fikk, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag».
Hjelpen han fikk, kom fra det organiserte arbeidslivet, og fra alliansepartnere i Kirkens Bymisjon.