De to sakene er plukket ut for å illustrere for retten hvordan arbeidsgiver i mange tilfeller instruerte ansatte til å sitte i karantene på fritiden uten betalt.
De to renholderne reiste åtte ganger offshore på jobb i året, og ble pålagt å sitte i opptil 14 dager i karantene før de kom på jobb. Karantenetiden varierte mellom mars 2020 og september 2021.
På ett år var renholderne rundt 112 dager på jobb, satt rundt 90 dager i hotell-karantene, og rundt 90 dager i hjemmekarantene. Begge var bosatt i utlandet. Renholderne ønsker 250 000 kroner hver i kompensasjon.
Saken kan også ha betydning for andre saker i domstolene, der kravene fra Styrke-medlemmer til sammen utgjør i underkant av 500 millioner kroner.
Stridens kjerne i Arbeidsretten går ut på hvorvidt disse arbeidstakerne hadde rett til fritak fra karanteneplikten gjennom et unntak i covid-19-forskriften. Unntakene gjaldt samfunnskritiske virksomheter.
Fredag 22. november var siste dag i Arbeidsretten, og avgjørelsen er ventet å komme en måned etter dette.