Kjemper for å få norsk autorisasjon
– Hvorfor sløser norske kommuner penger på vikarbyråer, men kniper igjen på støtten til sykepleiere fra land utenfor EU/EØS som vil ha norsk autorisasjon, spør både studenter og studieprogramleder ved NTNU.
Slik det fungerer i dag, er det kun sykepleiere som kommer til Norge fra EU/EØS-land, som kan gå rett inn i sykepleierjobb, om de får godkjent språkkravet som kalles B2.
Sykepleiere som kommer fra land utenfor EU/EØS, må oppfylle følgende krav:
- I første trinn vurderes det om søkerens utdanning er jevngod med tilsvarende norsk utdanning. Er den det, får de en bekreftelse fra Helsedirektoratet om at de kan gå videre til andre trinn, som er følgende tilleggskrav:
- Dokumentere norske språkferdigheter som tilsvarer B2 på Europarådets nivåskala for språk (CEFR)
- Gjennomføre og bestå kurs i nasjonale fag (oppbygning av norsk helse- og omsorgstjeneste, helse-, trygde- og sosialrett, kulturforståelse og nasjonale satsningsområder)
- Gjennomføre og bestå kurs i legemiddelhåndtering (gjelder kun for sykepleiere, leger, tannleger og farmasøyter)
- Gjennomføre og bestå fagprøve (gjelder kun for helsefagarbeidere, sykepleiere, leger og tannleger)
For å få norsk autorisasjon kreves altså en kompletterende sykepleierutdanning som ulike utdanningsinstitusjoner i Norge tilbyr, noen på heltid og noen på deltid.
Ann Oddrun Medby har hovedansvar for den kompletterende utdanningen ved NTNU. Hun mener det er altfor kronglete og dyrt for sykepleiere som kommer fra land utenfor EU/EØS, å få norsk autorisasjon.
– Synd, for de er en uutnyttet ressurs, og vi trenger disse sykepleierne i vårt helsevesen. Vi trenger en politisk løsning på dette, mener hun.
