Hambro: – Høyesteretts snøkrabbedom i lys av norsk EU-debatt
Hadde Norge vært EU-medlem, ville Høyesteretts dom i Snøkrabbesaken fått et annet utfall mener Altingets spaltist Christian Hambro. Her forklarer han hva Høyesteretts dom går ut på, hva EØS-avtalen betyr og ikke betyr for Norges ressurser på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
Utdrag fra artikkelen:
Høyesteretts fortolkning innebærer at personer fra stater som har tiltrådt Svalbardkonvensjonen ikke har noen særrettigheter i Svalbards fiskerivernsone eller på den norske kontinentalsokkelen utenfor territorial-farvannet rundt Svalbard.
Høyesterettsdommen kan ikke ankes. Det er ikke til hinder for at konvensjonsstater og andre interesserte stater kan bringe spørsmålet om traktatens geografiske virkeområde inn for FNs internasjonale domstol i Haag.
EØS-avtalen kom ikke opp i snøkrabbe- saken. EØS-avtalen omfatter i utgangspunktet ikke fisk (herunder krabber). Hadde saken dreid seg om andre ressurser enn fisk, kunne det ha oppstått spørsmål om EØS-avtalen gjelder i Norges økonomiske sone eller for virksomhet på kontinentalsokkelen. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) mener at den gjør det i en del tilfeller.
Hadde Norge vært EU-medlem, ville utgangspunktet være klart: EU-statene må følge EU-retten i sine økonomiske soner og på sine kontinentalsokler.
