EØS-avtalen og velferdstjenester

I hvilken utstrekning kan velferdstjenester unntas fra anskaffelsesregelverket?

Det er vanskelig å se at kontrakter om utførelse av velferdstjenester kan unntas fra anskaffelsesreglene som ikke-økonomiske. Skal myndighetene komme utenom anskaffelsesreglene ved overføring av midler til private aktører som utfører velferdstjenester, er det sikreste å finansiere/støtte disse som en integrert del av det offentlige tjenestetilbudet – uten at noen «kontrakt» inngås, jf. ESAs og Kommisjonens primære syn i Hraðbraut, konkluderer førsteamanuensis Miriam Skag ved Universitetet i Bergen i sin artikkel om en dom i EFTA-domstolen.

Anbud365 oppsummerer artikkelen som Skag har skrevet i Lov og Rett. Les hele saken: I hvilken utstrekning kan velferdstjenester unntas fra anskaffelsesregelverket? (Anbud365, 24.08.22)

Kronikk: – EU-nøling om kommersiell velferd – konsekvens for Norge?

– Denne saken dreier seg om i hvilken grad og i hvilken retning EØS-avtalen kan blandes inn i hvordan Norge organiserer velferdstjenestene, skriver Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO.

– Bakgrunnen er rekkevidden av prinsippet om åpne tjenestemarkeder, hvis eldreomsorg betraktes som slik tjeneste. I utgangspunktet skal landene bestemme det selv. Men det oppstår jevnlig saker der noen mener EU-regler kan brukes til å fremme kommersielle aktører f eks i sykehjem.

– I sommer kom en vurdering fra EU-domstolen til fordel for spanske myndigheter (14.juli) som kan få betydning for aktuelle saker på velferdsområdet i Norge. Den ferske EU-saken dreier seg om «sosiale tjenester» og statenes rett til å foretrekke ideelle aktører framfor kommersielle.

Les hele kronikken: – EU-nøling om kommersiell velferd – konsekvens for Norge? (FriFagbevegelse, 18.08.22)