EFTA-domstolens uttalelse: – Hvor mye klokere ble vi egentlig?
– EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i innleiesaken gir mer veiledning enn det den umiddelbare medieomtalen skaper inntrykk av. Staten bør være glad for at tingretten ignorerte forsøket på å stanse foreleggelsen, noe som bør gi grunnlag for ettertanke, skriver Halvard Haukeland Fredriksen, professor ved UiB.
I innlegget skriver Haukeland Fredriksen at det var knyttet stor spenning til EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i innleiesaken. Spenningen økte da det ble kjent at staten forsøkte å få omgjort tingrettens beslutning om å sende saken til EFTA-domstolen.
Da uttalelsen kom, skapte fraværet av en klar konklusjon en del forvirring. De to sidene i striden var tidlig ute med vidt ulike tolkninger. Mens fagbevegelsen erklærte «full seier», mente vikarbyråenes advokater at staten vil få «store vanskeligheter» i tingretten.
Fredriksen skriver videre at de første reaksjonene kan ha ledet noen til å spørre om det var verdt bryet å sende saken til Luxembourg, men han konkluderer selv med et klart ja. I kort er det flere årsaker til dette:
- Uttalelsen gir mer veiledning enn selve slutningen kan tyde på. EFTA-domstolens rolle i foreleggelsessaker, er å trekke opp generelle førniger som følger av EØS-retten, og premissene inneholder viktige avklaringer.
- Samhandling med EFTA-domstolen i politisk sensitive saker har en egenverdi for EØS-avtalens troverdighet.
- Saken særpreges av at ESA parallelt har innledet en mulig traktatsbruddsak mot Norge.
Les hele innlegget her, for Fredriksens fullstendige begrunnelser.
