Utdrag fra innlegget:
Når den nye anskaffelsesloven trer i kraft, får vi en lov som vil kunne kutte kostnader og åpne for at flere lokale leverandører kan delta i konkurransen om offentlige kontrakter. Det er bra for næringslivet, og det er bra for Norge.
Helt konkret flytter vi mange av forskriftene som omhandler samfunnshensyn direkte inn i loven, for å samle flest mulig bestemmelser på ett sted. Disse knytter seg til tydelige klima- og miljøbestemmelser, anstendige lønns- og arbeidsvilkår og lærlingskrav i enkelte anskaffelser.
Men viktigst av alt: vi fjerner dagens § 4 i loven som innebærer at vi får et forenklet nasjonalt regelverk under EØS-terskelverdiene. Det er ingen grunn til at kompliserte EU-prinsipper skal gjelde for flere anskaffelser enn de strengt tatt må.
Et annet viktig grep er å øke lovens innslagspunkt fra dagens 100.000 til 500.000 kroner – i tillegg til prisvekstjustering av dette punktet med jevne mellomrom.
Det betyr at for eksempel kommuner i større grad kan gjøre lokale innkjøp og velge lokale leverandører på de mindre kjøpene.
Selv om det gjøres tydelige forenklingsgrep, er det ingen tvil om at anskaffelsesregelverket fortsatt er komplekst, og det kan være krevende å stille gode krav, spesielt for mindre oppdragsgivere.
Derfor er det sentralt at offentlig innkjøpere har tilgang på gode og oppdaterte veiledninger, og at den relevante medarbeider får god opplæring og faglig oppfølging.