BAHR mener Høyesterettsdom gir viktige avklaringer om straffenivået ved lønnstyveri

Utdrag fra artikkelen fra BAHR:

Selv om den nye dommen fra Høyesterett gjaldt et noe spesielt saksforhold, understreker den trenden vi har sett over tid innenfor det arbeidsrettslige området. Kunnskap om regelverk og etterlevelse er viktig. Og brudd på regler følges opp av både domstolen og tilsynsorgan. Overtredelse kan også få personlige konsekvenser for ledere. Denne dommen om straff for lønnstyveri er ett eksempel. De relativt nye reglene om personlig ansvar for ledere for brudd på arbeidsmiljøloven er et annet eksempel. I sistnevnte tilfelle tror BAHR at Arbeidstilsynet fremover vil ha (enda) større fokus på om leder har oppfylt sine forpliktelser etter loven. Manglende etterlevelse av reglene, vil nok oftere føre til en reaksjon fra Arbeidstilsynet. Vi vil neppe se at Arbeidstilsynet gir gebyr på maksimalrammen til ledere (maksrammen er ca. NOK 3 400 000), men selv gebyr i det lavere sjiktet vil ramme en leder hardt.

BAHR mener at dommen også gir viktige avklaringer om straffenivået ved lønnstyveri og hvordan slike saker skal vurderes i praksis. Høyesterett tydeliggjør at lønnstyveri må ses i sammenheng med andre vinningsforbrytelser, men at det samtidig er forhold som tilsier en strengere reaksjon. Særlig trekkes det frem at lønnstyveri rammer arbeidstakeres grunnleggende inntekt og ofte påvirker sårbare grupper, f eks utenlandske arbeidstakere.

Samlet sett gir dommen nyttig veiledning for arbeidsgivere ved å konkretisere hvilke momenter som vil være avgjørende ved vurderingen av grovt lønnstyveri. Videre bekrefter Høyesterett at denne type lovbrudd vil bli møtt med en streng reaksjon fra domstolene.