Høyanger kommunestyre har samrøystes vedteke 15 punkt som tiltak mot sosial dumping og svart økonomi. Saka vart fremja av LO Ytre Sogn på bakgrunn av tilsvarande vedtak i Skien bystyre og Telemark fylkeskommune. Initiativet til saka kom etter at Arbeidstilsynet avdekka at arbeidarar frå Litauen som jobba ved Stathelle skole i Bamble tente 36 kroner i timen.

De polske arbeiderne hos Brødrene Langset følte seg lurt og presset til å jobbe på dårligere vilkår enn norske og svenske kollegaer på verftene. Direktøren sa at det var oppstått en krise i arbeidsmarkedet, og at for å overleve måtte bedriften innføre noen midlertidige begrensninger, forklarte den polske platearbeideren i Arbeidsretten. De polske underskrev på nye arbeidskontrakter, men de norske og svenske kollegene avslo. Saken er en viktig prinsippsak om hvordan reglene for reisedekning og bortetillegg skal praktiseres.

Se også: NHO: Frivillige pendlere skal ikke ha bortetillegg (Fri Fagbevegelse, 04.02.15)

Spørsmål om å ansette lokalt - sak i Arbeidsretten denne uka (Fri Fagbevegelse, 02.02.15)

Er polske pendlere lokalt ansatt? (Fri Fagbevegelse, 30.01.15)

To dager i uken jakter maleren Vidar Sagmyr på de useriøse i byggebransjen. De som driver svart og tar snarveier for å dumpe prisen og ta jobbene fra de seriøse. Prosjekt Teamwork startet opp i juni i fjor, og Sagmyr har avdekket byggeplasser hvor ulovlige lønns- og arbeidsforhold, falske lønnsslipper og manglende ID-kort er normalen.

Den nye operatøren av containerterminalen i Oslo kommunale havn vil ha seg frabedt påstander om sosial dumping. De vil bare ikke bruke registrerte havnearbeider. I stedet vil de bruke egne ansatte til jobben. 22 havnearbeidere har dermed fått varsel om oppsigelse, mens 14 permitteres. LO har svart med boikott.

Se også: SV-leder Lysbakken: Dette er sosial dumping (osloby.no, 05.02.15)

Allmenngjøring av tariffavtaler er et grep for å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Dette skjer ved at man gjør hele eller deler av tariffavtalene til standard for en hel bransje eller et område. Sist ut er elektrofagene.

Det irske flyselskapet Ryanair starter flyvninger fra København i mars. Lønns- og arbeidsvilkårene er så dårlige at det er åpenbart at de er i strid med normene i det danske velferdssamfunnet.

Se også: Dansk fagbevegelse tar opp kampen mot Ryanair (EL & IT, 30.01.15)

Ryaniair - Social dumping eller et godt tilbud? (Berlingske Tidende, 30.01.15)

 - Ryanair er en hård nød at knække (avisen.dk, 30.01.15)

Fastsettelse av minstelønn ved lov eller tariffavtaler? Europeiske land har en rekke ulike innfallsvinkler på hvordan man skal sette en nedre standard for arbeidstakernes timelønn.

Minstelønn er den absolutt laveste summen en ansatt har rett på i sitt lønnsarbeid, og en arbeidsgiver kan ikke sette en timesats lavere enn denne. Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt i om de vil lovfeste en minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være. Det siste året har imidlertid debatten om en felles europeisk minstelønn blusset opp på ny. Norden stritter i mot.

Landsoverenskomsten for elektrofag blir allmenngjort, med unntak av offshore. Tariffavtalen omfatter rundt 17.000 arbeidstakere innen elektrofagene.

Tyskland har inntil videre tilsidesatt kravet om at det skal betales en minstelønn på 8,50 euro til sjåfører som kjører transitt gjennom landet. Det skal imidlertid fortsatt betales minstelønn ved internasjonal transport og kabotasjeoppdrag. Mange har protestert på det nye tyske regelverket, og kravet om minstelønn ved transittkjøring er opphevet inntil aktuelle EU-myndigheter har vurdert lovligheten av det tyske kravet.

Se også: Protesterer mot tysk minstelønn (Anlegg & Transport, 27.01.15)

– Frp-statsråd Robert Erikssons forklaring på hvorfor det begås så mange lovbrudd i arbeidslivet er som å høre noen påstå at problemet ikke er julematen, men at klærne har krympet, skriver forsker Synnøve Økland Jahnsen. Eriksson og statsminister Erna Solberg la tidligere i måneden frem regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

I disse dager får de polske arbeiderne etterskuddsbetalt lønna de egentlig skulle fått på lønnsslippen for 2,5 år siden. Det var kakefest på EL & ITs distriktskontor i Hordaland/Sogn og Fjordane da de markerte slutten på en 2,5 års lang kamp for å sikre etterbetaling av skyldig beløp til de tolv underbetalte polakkene som jobbet på Hardangerbrua.

Se også: Nå har de polske elektrikerne fått betalt (NRK Hordaland, 04.02.15)
Slik avslørte EL & IT Hardangerbru-snusk (Fri Fagbevegelse, 03.02.15)
Venter fortsatt på lønn etter Hardangerbrua (NRK Hordaland, 03.07.14)
Sjekkar polakkløn på Hardangerbrua (Bergens Tidende, 28.01.13)