Et flertall på Stortinget vil utløse Grunnlovens paragraf 83 og be Høyesterett om en juridisk betenkning i saken om EUs fjerde jernbanepakke. Det er første gang siden 1945 at en slik prosedyre tas i bruk.Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er ikke bekymret for utfallet.

Trygdeskandalen og EØS-rett er tema for en ny blogg av Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo: 

– Trygdeskandalen involver et mangfold av rettslige spørsmål. I denne bloggen nøster fakultetets ansatte i de enkelte trådene. Hvert innlegg står for forfatternes regning, men er faglig vurdert av redaktørene Ingunn Ikdahl og Christoffer C. Eriksen. Se også ressurssiden Trygdeskandalen

Fjerde jernbanepakke er en stor jernbanereform som ble vedtatt i EU i 2016. I november skal Stortinget ta stilling til om reformen skal innlemmes i EØS-avtalen. Senterpartiet mener jernbanepakken går på tvers av Grunnloven, og saken må avvises og sendes tilbake til regjeringen.

EUs fjerde jernbanepakke overfører makt direkte til EUs organer. SV mener Stortinget må be Høyesterett vurdere om reformen er i samsvar med Grunnloven. Bakteppet er en bekymring hos flere partier på Stortinget for at jernbanereformen vil overføre myndighet til EU på en grunnlovsstridig måte.

Arbeidstilsynet har avdekket at sesongarbeidere i flere tilfeller har hatt dårlige bo- og arbeidsforhold og at de har fått lønninger under tariff. – Slik kan vi bare ikke ha det, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Hun og statssekretær Vegard Einan i ASD ble i dag orientert om hva næringen vil gjøre for at dette ikke skal gjenta seg i neste sesong.

Jordbærbønder og grøntprodusenter må kurses i lønns- og arbeidsforhold og skal ikke skyve arbeidsgiveransvaret over på mellommenn, understreker Bondelaget. Regjeringen og næringen er enige om en rekke tiltak for å få bukt med de mange bruddene på arbeidsmiljøloven som sesongarbeidere blir utsatt for.

13. oktober redegjorde Arbeids- og sosialnister Henrik Asheim for granskningen av trygdeskandalen.

– Juss-Buss mener at alle saker om tilbakekreving og trygdemisbruk bør gjennomgås. Statsrådens manglende vilje til å rydde opp er en total ansvarsfraskrivelse som ikke er rettsstaten verdig.

– Det er lite som tyder på at underbetalte jordbærplukkere og andre utenlandske sesongarbeidere i det norske landbruket skal få bedre betalt de neste årene. Mange har interesse av å holde lønningene nede, få andre enn sesongarbeiderne tjener på å heve dem, skriver NTNU-professor Johan Fredrik Rye.

En rekke kritikkverdige forhold er avdekket i grøntnæringa. Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad og statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Vegard Einan har derfor innkalt representanter fra grøntnæringa til et møte 20. oktober for å høre hvordan næringa rydder opp og hvilke planer næringa har for å unngå at lignende skjer fremover.

I løpet av de siste årene har det kommet færre arbeidsinnvandrere til Norge. Dette har i sin tur gjort at det har vært mindre familieinnvandring fra land som Polen og Litauen. Innvandringen fra India utgjør et unntak fra denne tendensen med stagnerende arbeidsinnvandring, og med arbeidsinnvandrerne har det også kommet familiemedlemmer.

– De nye passene kommer fordi vi har fått nye tekniske muligheter til å sikre passene. Disse passene er mye vanskeligere å forfalske og mye vanskeligere å misbruke. Enten i arbeidslivskriminalitet eller menneskehandel, sier justisminister Monica Mæland (H). Hun var blant de første til å skaffe seg det nye passet som ble lansert i dag.