25 prosent økning i utenlandske forskere siste fem år
SSBs nye statistikk over forskningspersonale i Norge viser at antallet forskere med utenlandsk bakgrunn økte med 25 prosent mellom 2018 og 2022, fra 10.722 til 13.405 forskere. Antallet forskere fra befolkningen ellers økte i samme periode med 10 prosent.
— Norske og utenlandske forskere er i stor grad del av et internasjonalt arbeidsmarked, noe som også kommer til syne gjennom våre tall, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen ved SSB.
SSBs oversikt omfatter forskere og faglig personale med innvandrerbakgrunn ved norske høgskoler, universiteter, forskningsinstitutter og helseforetak. Innvandrerbakgrunn vil i praksis si at det er utenlandske forskere som har kommet til Norge for å jobbe og bo her.
Det er flest utenlandske forskere innenfor naturvitenskap og teknologi, der andelen er 49 prosent. Innen humaniora og samfunnsvitenskap var innslaget av utenlandske forskere 28 prosent, mens den var 23 prosent innen medisin og helsefag.
Flest forskere kommer fra Tyskland, fulgt av Sverige, Kina, India og USA. 60 prosent kommer fra andre europeiske land.
Ved Kavli-instituttet på NTNU er de utenlandske forskerne i flertall.
— Det er fordi vi er i ferd med å etablere ny kompetanse som ikke har vært i Norge tidligere. Toppforskerne vi rekrutterer, gir oss kunnskap som er svært viktig for Kavli-instituttet, men også for andre fagmiljøer ved NTNU og for Norge, sier kommunikasjonsdirektør ved instituttet, Rita Elmkvist-Nilsen.
Mer om SSBs statistikk over forskerpersonale: Tre av fire postdoktorer i norsk akademia har innvandrerbakgrunn (SSB, 22.11.23)