Omkamp om arbeidsinnvandring?
Norge har omlag 100 000 arbeidsinnvandrere fra EU som ikke bor fast i landet. Koronakrisen kan lære oss å elske fri flyt av arbeidskraft, eller å selvberge oss uten arbeidsinnvandrerne. I dag åpner de første barnehagene, i ukene som følger, skal også skolene gradvis åpnes, og alle er enige om at det er en god ting. Men hva med de stengte grensene? Er målet at alt skal bli som før også for dem?
Morgenbladet-journalist Maria Berg Reinertsen har intervjuet samfunnsøkonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og samfunnsøkonom i LO Maria Wahlberg
– Slik vi nå opererer, trekker vi teppet vekk under det som skal være grunnleggende for EUs indre marked, sier Karen Helene Ulltveit-Moe.
Maria Walberg mener koronakrisen viser at Norge har gjort seg altfor avhengig av utenlandsk korttidsarbeidskraft i mange næringer.
Hva taper vi egentlig på at arbeidsinnvandrerne uteblir fra jordbæråkre og byggeplasser? To samfunnsøkonomiske analyser som ble publisert i påsken, illustrerer at det kan være vanskelig å fastslå, skriver Maria Berg Reinertsen:
Den ene analysen er gjort av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe, ledet av Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. De anslår at dersom 20 000 korttidsinnvandrere uteblir, vil det koste Norge én milliard kroner per måned i tapt produksjon.
Den andre analysen er et privat initiativ fra en gruppe økonomer ved Statistisk sentralbyrå (SSB). De mener imidlertid at mye av dette produksjonstapet vil havne i arbeidstagerens hjemland, i form av tapte lønnsinntekter. Velferdstapet for Norges del begrenser seg til tapet av skatteinntekter og profitt for bedriftene.
Les hele artikkelen: Omkamp om arbeidsinnvandring? (Morgenbladet, 20.04.20)