Skip to main content
 

Kronikk: Kriseforlik for jordbruket 2020

12. mai 2020

– Det trengs et kriseforlik for norsk jordbruk som parkerer jakten på billigst mulig mat og setter samfunnsoppdraget i sentrum for politikken. Den pågående koronakrisen, den har blottlagt hvor avhengig også norsk jordbruk er blitt av underbetalt utenlandsk arbeidskraft. Lønningene i matproduksjonen må opp, skriver Svenn Arne Lie og Espen Løkeland-Stai.

Olaug Bollestad– «Selvforsyningsgraden i Norge er på omlag 50 prosent når vi måler i kalorier. Det er omtrent det samme som den var for 10 år siden. Og for 20 år siden, og 30 år siden, og for 40 år siden».»

– Ordene tilhører landbruks- og matminister Olaug Bollestad, den personen med det øverste ansvaret for norsk matpolitikk. I et innlegg som har stått på trykk i en rekke norske aviser advarer ministeren mot «forsøk på å svartmale selvforsyningen vår» under den pågående koronakrisen. Vi trenger ærlighet og åpenhet om tilstanden. Sitatet fra Bollestad er eksempel på det motsatte. Bollestad resirkulerer en av de mest seiglivede og farlige mytene i norsk matdebatt, en myte hun har arvet fra forgjengere i departementet, skriver kronikkforfatterne. 

–  Overproduksjon. Svulmende gjeld. Sviktende inntekter. Mer bruk av jord i utlandet i form av økende import av mat og fôr til folk og husdyr. Svekket selvforsyning. Produksjonsvolum løsrevet fra ressursgrunnlaget på gården. Tusenvis av utenlandske arbeidere som hvert år kommer for å jobbe for dumpinglønninger i fjøs og ute på jorder. Dette er en virkelighet for norsk matproduksjon som skjønnmales i den offentlige fortellingen om jordbruket.

Les hele kronikken: Kriseforlik for jordbruket 2020 (Nationen, 12.05.20)

Relaterte temaer

 
Nyhet