Kronikk: Hvor går de etter korona?

Utdrag fra kronikken:

I «Trender i norsk landbruk», en nasjonal spørreundersøkelse i regi av Ruralis, har vi hvert andre år siden 2004 stilt norske bønder spørsmål blant annet om deres bruk av arbeidsinnvandrere. Fra 2008 og frem til 2018 har andel gårdsbruk som benytter utenlandsk arbeidskraft ligget stabilt på rundt 17 prosent, noe som tilsvarer i underkant av 7000 gårdsbruk. De siste årene har det imidlertid skjedd en endring i andelen gårdsbruk som bruker utenlandsk arbeidskraft. I februar 2020 svarte kun i underkant av 13 prosent av gårdbrukerne at de i løpet av det siste året hadde utenlandsk arbeidshjelp, noe som er en klar nedgang.

 Å reise til Norge for å jobbe er blitt oppfattet som mindre attraktivt.

Nedgangen i bruk av utenlandsk arbeidskraft skyldes flere forhold. En av de viktigste årsakene er en økt konkurranse om arbeidsinnvandrernes arbeidskraft. Arbeidsledigheten i flere EØS-land har i løpet av det siste tiåret blitt sterkt redusert, samtidig som lønningene har gått opp. I tillegg har krona blitt svekka, slik at avstanden mellom levestandarden i Norge og land som for eksempel Polen og Litauen samlet sett har blitt mindre.

På lengre sikt vil tilgjengelig arbeidskraft fra EØS-land i stor grad være avhengig av utviklingen av pandemien med de påfølgende økonomiske konsekvensene i arbeidsinnvandrernes hjemland. Norge har solide statsfinanser til å subsidiere arbeidsmarkedet, og dermed er bedre rustet til å få hjulene raskere i gang enn flere øst-europeiske land. Det kan på sikt føre til at det blir mer attraktivt å jobbe i Norge. Hvis dette blir et utfall av koronapandemien, vil det i tilfelle bety at det vil bli lettere å rekruttere utenlandsk arbeidskraft for norske bønder.

Les hele kronikken: Hvor går de etter korona? (Nationen, 02.08.20)