Utdrag fra innlegget:
Det meste av handel og produksjon er i dag kjennetegnet av tett integrerte verdikjeder, deler lages ulike steder og settes sammen et tredje sted. Flyt på tvers av grenser er ikke bare knyttet til kapital, varer og tjenester, men også personer. Store deler av global matproduksjonen, ikke bare i Norge, er for eksempel avhengig av utenlandske sesongarbeidere.
Et umiddelbart problem er knyttet til mannskapsbytter på skip. Normalt er 200.000 sjøfolk i transitt for mannskapsbytter rundt om i verden. Med stengte grenser, karantenebestemmelser og parkerte fly er skifter svært vanskelig. Hittil er byttene utsatt, men det kan ikke fortsette. Det er akutt behov for å raskt finne praktiske løsninger og avtaler for å etablere trygge byttehavner på hvert kontinent, der sjøfolkene kan flys ut og inn, og der det etableres prosedyrer for helsesjekk og trygg innlosjering.
Dette er ingen enkel nøtt. Fridtjof Nansen, utviklet i sin tid et identitetskort for statsløse flyktninger – et Nansen-pass. Den gang ble dette godkjent av 52 land og 450.000 pass ble utstedt. Situasjonen og behovet er annerledes, men kanskje kan noe av det samme etableres for sjøfolk og andre viktige grupper som sliter med å sikre transport av tiltrengte ressurser og personer. Det kan for eksempel også gjelde FNs fredsbevarende operasjoner og viktige humanitære hjelpeorganisasjoner?
Norge er et av verdens største skipsfartsland, og hav er et satsingsområde i norsk utenrikspolitikk. Covid-19 er en global krise som krever nasjonale tiltak, men uten internasjonal koordinering vil de nasjonale krisene kunne bli større.
Les hele innlegget til Sturla Henriksen og Ulf Sverdrup: Farlig med brudd i forsyningslinjer (dn.no, 16.04.20)
Relaterte temaer