Utfordrende om både antallet fødsler og arbeidsinnvandringen faller samtidig
Vi skriver 2024, og i denne anledning har Sparebank 1 SR-Bank oppdatert befolkningsprognosene sine, både for det nye året og de kommende årene. Oppsummert: Lave fødselstall, kronekursen bremser arbeidsinnvandringen, ukrainere gir befolkningsvekst.
− Fruktbarheten til norske innbyggere har gått ned de siste tiårene, og er nå på et absolutt lavmål. Derfor har vi i flere tiår vært avhengig av høy arbeidsinnvandring, men denne har gått kraftig ned etter pandemien. Nå er imidlertid denne nedgangen utlignet av Ukraina-flyktningene, som har stått for mer enn halvparten av befolkningsveksten i Norge etter at den tragiske krigen brøt ut, oppsummerer sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.
− Jeg er grunnleggende bekymret for at fødselsraten er så lav som den er nå, fordi den har falt raskt og kan påvirke norsk samfunn, økonomi, bransjer og regioner på måter vi ikke helt har oversikt over eller opplevd i samme grad tidligere, sier Knudsen.
Tidspunktet for å stifte familie er forskjøvet og over halvparten av 30-åringene er nå barnløse. Det begrenser naturlig nok hvor mange barn den enkelte får.
Videre førte pandemien til at arbeidsinnvandringen stanset helt opp og svært mange av disse innvandrerne dro hjem. De har bare i liten grad kommet tilbake, og den svake kronen hjelper heller ikke nevneverdig.
− Arbeidsinnvandringen har tatt seg noe opp, men ulike faktorer, som kronekurs og lav arbeidsledighet i andre europeiske land, virker dempende, sier Knudsen.