Skip to main content
 

Arbeids- og inkluderingsministeren har besvart spørsmål om pakistansk faglært arbeidskraft

24. august 2026

– Hva konkret innebærer regjeringens samtaler med pakistanske myndigheter om å etablere eller utvikle «lovlige veier» for pakistansk faglært arbeidskraft til Norge? Slik starter skriftlig sprørsmål fra stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

erlend wiborg2

 – Vurderer regjeringen en egen bilateral ordning eller andre endringer som skal gjøre det enklere for pakistanske borgere å få arbeidstillatelse i Norge, og hvor mange personer anslår regjeringen at eventuelle slike tiltak kan omfatte? spør Wiborg videre.

Utdrag fra spørsmålsbegrunnelsen:

Utrop.no omtalte 15. august 2026 samtaler mellom utenriksminister Espen Barth Eide og pakistanske myndigheter under utenriksministerens besøk i Pakistan. Ifølge avisen opplyser pakistanske myndigheter at Norge og Pakistan er enige om å fortsette arbeidet med «lovlige veier» for pakistansk faglært arbeidskraft som ønsker å arbeide i Norge. Det fremgår imidlertid ikke hva dette konkret innebærer.

Det skriftlige spørsmålet ble oversendt 17. august fra stortingsrepresentant Erlend Wiborg (FrP) og besvart 24. august av arbeids- og inkluderingsministeren Kjersti Stenseng (Ap). Nedenfor er utdrag fra svaret:

kjersti stenseng aid foto torgeir haugaard forsvaret 20250204th 017Utenriksministeren hadde i august et møte i Pakistan med pakistanske myndigheter. Under møtet ble det fra pakistansk side fremmet et ønske om at Norge og Pakistan inngår en samarbeidsavtale om arbeidsmobilitet.

Behovet for arbeidskraft skal først og fremst dekkes gjennom innenlandske arbeidstakere og arbeidstakere fra EØS. Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området (tredjeland) må som hovedregel ha oppholdstillatelse for å kunne komme til Norge for å arbeide, for eksempel oppholdstillatelse som faglært. Dette ble signalisert under møtet med pakistanske myndigheter, men spørsmålet om en samarbeidsavtale ble ikke drøftet nærmere.

Norge har ingen praksis med å inngå særavtaler eller samarbeidsavtaler med tredjeland som gir borgere av utvalgte land bedre tilgang til det norske arbeidsmarkedet. Denne praksisen ligger fast, og er ikke noe regjeringen vurderer å endre på nåværende tidspunkt.

Det ble i vår satt ned et utvalg for å analysere arbeidsinnvandringens betydning for det norske arbeidslivet og samfunnet. Utvalget skal foreslå mulige endringer i politikken for å sikre at arbeidsinnvandringen i størst mulig grad understøtter behovet for arbeidskraft, bidrar til å styrke arbeidstilbudet over tid og er bærekraftig.

 

 

Nyhet