Skip to main content
 

NHO-advokat: – For næringslivet kan en EU-forordning være bedre enn dagens anskaffelsesdirektiv

13. august 2026

En forordning kan gi norske bedrifter enklere tilgang til offentlige kontrakter i andre europeiske land, men samtidig redusere det nasjonale politiske handlingsrommet. Det mener NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes, som også forventer at mer markedsdialog, forhandling og datadeling blir sentrale deler av EUs nye anskaffelsesregelverk.

NHO's advokat Arnhild Dordi Gjønnes deltok i dag på Anskaffelser24.no sinsending fra Arendalsuka.

Utdrag fra artikkel basert på sendingen:

EU-kommisjonen ventes å legge frem sitt forslag til nytt regelverk for offentlige anskaffelser 9. september. I vår samtale trakk Arnhild Dordi Gjønnes frem forenkling og markedsdialog som to av de viktigste temaene i reformarbeidet.

Ifølge Gjønnes kan markedsdialog gjøre det lettere for små og mellomstore leverandører å delta i offentlige konkurranser. Markedsdialog er blant de store temaene EU nå løfter frem, sammen med ønsket om et enklere regelverk.

Forordning kan gi like regler i hele Europa

Et sentralt spørsmål er om EU vil erstatte dagens anskaffelsesdirektiver med en forordning. Gjønnes mener en forordning kan være fordelaktig for næringslivet.

– Er du interessert i å være med i internasjonale, europeiske konkurranser, vil regelverket være det samme. Man slipper å vurdere om det er annerledes fra land til land, sa hun.

Prisen for mer ensartede regler kan bli mindre nasjonalt handlingsrom.

Kan styrke nordisk handel

Gjønnes tror et mer enhetlig regelverk kan bidra til økt handel mellom de nordiske landene. Hun viste til at utenlandske entreprenører allerede deltar i det norske markedet, samtidig som norske selskaper har forsøkt seg i blant annet Tyskland.

Et tettere nordisk samarbeid kan også få betydning for sikkerhet og beredskap.

Fra fri konkurranse til strategiske anskaffelser

EU-reformen handler ikke bare om hvordan oppdragsgiverne skal gjennomføre konkurransene. Anskaffelser skal i økende grad brukes til å ivareta europeiske industriinteresser, sikkerhet, bærekraft og strategisk autonomi.

Gjønnes viste blant annet til diskusjonen om «Buy European», og til økt bruk av krav knyttet til miljø, kvalitet og sosiale forhold.

Nyhet