Mener sykkelbudene trenger en bransjeavtale
– App-selskapene tilpasser seg hele tiden. De endrer modeller og algoritmer for å unndra seg arbeidsgiveransvar, mener Fafo-forsker Kristin Jesnes. Hun beskriver også en utvikling der arbeidsinnvandrere utgjør en større andel av matleveringsbudene enn tidligere.
Forrige uke møtte tre Wolt-bud selskapet Wolt i Oslo tingrett. Budene har saksøkt Wolt fordi de mener de skal regnes som arbeidstakere etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dommen faller om fire til seks uker. Saken er den første av sitt slag i Norge.
Jesnes er spent på utfallet av rettssaken. Hun har forsket på plattformarbeid og plattformselskaper i en årrekke. Nylig disputerte hun med en doktorgradsavhandling som tar for seg maktforholdene i app-basert matlevering i Norge.
Jesnes gjennomførte en rekke intervjuer med bud i 2018 og 2019. Mange av dem var studenter som hadde matlevering som ekstrajobb ved siden av studier. I dag som bransjene har vokst, har det blitt en majoritet av arbeidsinnvandrere med ulik status som jobber med matlevering i Norge.
– Det ser man i andre land også. Det startet med studenter og ok vilkår. Så har det blitt flere migranter og dårligere arbeidsvilkår. I tillegg til at gata er arbeidsplassen, som gjør det komplisert å organisere budene, er det også vanskeligere å organisere på grunn av språk og andre forutsetninger, sier forskeren.
