Utdrag fra innlegget:
I arbeidsmiljøloven er det to bestemmelser for innleie av arbeidskraft: én for bemanningsforetak og én for produksjonsbedrifter. Konsulentbedrifter kan selv velge hvilken bestemmelse de skal forholde seg til. Denne selvreguleringen skaper ulike konkurransevilkår for dem som tilbyr «hoder» til kundevirksomheter.
Konsulentbedrift A, som er registrert som bemanningsforetak, kan dekke reelle vikariater, men ikke løpende, faste oppgaver hos kunden. Utleie til midlertidig arbeid er i utgangspunktet forbudt, men her kan det være unntak, blant annet avhengig om arbeidet er organisert som prosjekt.
Konsulentbedrift B ser seg som produksjonsbedrift og kan leie ut fast ansatte, begrenset til 50 prosent av arbeidsstokken. Hva disse skal benyttes til hos innleier, det være seg løpende, faste oppgaver eller midlertidig arbeidstopper, legger ingen begrensninger på utleien. Dette uttales også tydelig hos en av bedriftene som er omtalt.