EØS-arbeidstakeres barns oppholdsrett i Norge
EØS-arbeidstakerforordningen artikkel 10 nr. 1 gir oppholdsrett til barn som har bosatt seg i Norge mens minst én av barnets foreldre/steforeldre oppholdt seg i Norge som EØS-arbeidstaker. Oppholdsretten varer så lenge barnet tar utdannelse i landet, og opphører ikke som følge av at EØS-arbeidstakerforelderen mister sin status som EØS-arbeidstaker i Norge.
Utdrag fra AIDs rundskriv til UDI om Ikrafttredelse av utlendingsforskriften § 19-5b om oppholdsrett etter EØS-arbeidstakerforordningen:
EØS-arbeidstakerforordningen omhandler krav til likebehandling av arbeidstakere som benytter sin rett til fri bevegelighet i EØS-området. Forordningen er gjennomført i norsk rett ved lov 14. desember 2012 nr. 81 om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS mv. (EØS-arbeidstakarlova), se § 1.
Bestemmelsen i utf. § 19-5b gir utlendingsforvaltningen delegert myndighet til å fatte avgjørelser om opphold etter EØS-arbeidstakerforordningen, samt utstede oppholdskort.
I dette rundskrivet klargjøres hvem som etter departementets syn kan ha rett til opphold i medhold av utf. § 19-5b.
Utdrag fra AIDs tolkning av EØS-arbeidstakerforordningen artikkel 10 nr. 1:
- Artikkelen kan gi grunnlag for selvstendig og avledet oppholdsrett.
- Med «arbeider eller har arbeidd» skal forstås både deltids- og heltidsarbeid, likeledes sesongarbeidere og grensearbeidere.
- EØS-arbeidstakerens biologiske barn, adopterte barn og stebarn kan ha selvstendig oppholdsrett i medhold av artikkelen.
- Verken barnet eller de som avleder oppholdsrett fra barnet trenger å være EØS-borgere.