EU-kommisjonen mener den norske barneloven er EØS-stridig
Regelen som hindrer en forelder fra å flytte ut av Norge uten samtykke fra den andre, kan ikke håndheves i EØS-området. Det skriver kommisjonen i et innlegg til EFTA-domstolen. Et spørsmål om forholdet mellom fri bevegelighet for arbeidstakere i EØS, og det grunnlovfestede hensynet til barnets beste.
Bakteppet er samlivsbruddet mellom to foreldre med felles barn. Kvinnen, som har den daglige omsorgen for barnet, å flytte fra Oslo til København. Barnets far motsetter seg dette, og har gått til sak.
Barnefarens prosessfullmektig, Gjermund Mathisen fra Kvale, mener saken reiser et prinsipielt spørsmål om forholdet mellom fri bevegelighet for arbeidstakere i EØS, og det grunnlovfestede hensynet til barnets beste.
– Det følger av barnekonvensjonen og av Grunnloven § 104 at ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Spørsmålet er om EØS-avtalen krever at dette likevel må avveies mot en forelders frie bevegelighet som arbeidstaker og ønske om å flytte til en annen EØS-stat, for å ta arbeid der. Satt på spissen er det et spørsmål om fri bevegelighet eller grunnleggende rettigheter skal gå foran i tilfelle konflikt, sier Mathisen.
Skulle EFTA-domstolen gi moren medhold, slik EU-kommisjonen ber om, vil norske myndigheter med andre ord enten måtte tillate at foreldre kan flytte hvor som helst i EØS-området uten den andre forelderens samtykke, eller innføre en eller annen form for generell begrensning, som gjelder også internt i Norge.