Sendte ut nesten 3000 falske jobbsøknader for å undersøke diskriminering på arbeidsmarkedet
Det er ikke noe nytt at utenlandske navn blir diskriminert på arbeidsmarkedet. Men er det et etnisk hierarki i denne diskrimineringen? Ny forskning fra Edvard Nergård Larsen og Arnfinn Haagensen Midtbøen (bildet) har funnet svaret.
I forskningsprosjektet ble det lagd fiktive søknader. Disse ble brukt til å søke så mange ledige stillinger som de kunne finne. Til sammen ble det sendt nesten 3.000 søknader.
Forskerduoen så først på diskriminering basert på landbakgrunn. Basert på innkallinger til intervju, kunne søkerne deles inn i et hierarki på tre nivåer.
– Det er ganske store forskjeller, avhengig av hvilket land navnet kommer fra, sier forskerne.
På toppen havnet jobbsøkere med norske navn, altså «Silje» eller «Kristian Hansen».
På andreplass havnet jobbsøkere med bakgrunn fra Vest- og Øst-Europa, USA, Sør-Amerika, Russland og Øst- og Sørøst-Asia. Denne gruppa ble diskriminert, men til en viss grad.
– Sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju er for dem rundt 20 prosent lavere enn for personer med norske navn, sier Edvard Larsen.
Men én gruppe ble enda mer diskriminert. Navn fra Midtøsten, Sør-Asia, Nord-Afrika og øvrige Afrika, som «Jasmin Anwar» havnet helt sist på rangstigen.
Forskningen avdekket at disse jobbsøkerne må sende nesten dobbelt så mange søknader for å få positivt svar, sammenlignet med dem som har et norsk navn.
Studien er kalt «Det etniske hierarkiet: Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet»