Da staten ga milliarder til Norges rikeste selskaper
Oljeindustrien fikk milliardhjelp under koronapandemien for å redde norske arbeidsplasser. Så fulgte flere tusen utenlandske innleide og enorme overskudd, viser nå NRK til.
Da landet stengte ned i 2020 som svar på koronapandemien, stupte oljeprisene, og oljeindustrien advarte om masseoppsigelser hos leverandørselskapene. Stortinget svarte med å gi oljeindustrien en rausere skattelette enn de selv ba om, mot faglige råd.
I etterkant har NRK undersøkt hva som skjedde etter at skattepakken ble vedtatt, og forteller nå at den ikke først og fremst reddet norske ansatte med fast jobb, men flere tusen innleide der over halvparten var utenlandske.
Beregninger viser at oljeselskapene fikk rundt 30 milliarder kroner i skattelette.
Da land etter land stengte ned under pandemien, krasjet oljeprisen, og industrien ba derfor om krisehjelp. I denne tiden ble oljeselskapenes investeringer satt på is, og det ble varslet om nedleggelser.
Men prisen steg igjen, og da skattepakken ble vedtatt 8. juni, var oljeprisen på nesten 40 dollar fatet. Dette er en pris olje- og gassprosjekter burde være lønnsomme på. Oljeprisen fortsatte å stige, og var i oljeskattepakkens andre år høyere enn gjennomsnittsprisene i årene før 2020.
Etter at pakken ble vedtatt, ble permitterings- og oppsigelsesvarsler trukket tilbake. I tillegg steg innleietallene hos de største leverandørselskapene.
Aibel og Aker Solutions peker på at det ikke er mulig å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft i Norge, og at utenlandske ansatte får samme lønn som de norske. Det er imidlertid ikke bare innleietallene som har økt. Antall ansatte i Aker Solutions og Aibel er høyere enn før krisepakken.
Økonomiprofessor Diderik Lund mener pakken reddet norske arbeidsplasser, men på en meget dyr og lite treffsikker måte.