Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
– For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
Kjetil Wiedswang analyserer britenes forhold til EU fra britenes søknad om medlemsskap i 1961 ble blokkert av Frankrike, til Brexit-avstemningen i 2016.
Utdrag fra artikkelen
På 1970-tallet hadde Margaret Thatcher kjempet for britisk medlemskap i EU. Siden hadde hun varmt støttet EU-president Jacques Delors planer om å gjøre EU til et virkelig åpent marked med fri konkurranse.
I 1988 hadde imidlertid kristensosialisten Delors kommet med signaler hun overhodet ikke likte. Delors spådde at innen ti år ville 80 prosent av lovgivningen i medlemslandene bli til gjennom EU. Han hadde også insistert på at i tillegg til fri flyt av varer, tjenester og mennesker måtte unionen også ha en «sosial dimensjon», en beskyttelse mot sosial dumping.
EU-spørsmålet begynte for alvor å splitte det konservative partiet og bidro til at Thatcher ble tvunget til å gå av i 1990.
Striden fortsatte, riktignok med lavere lydstyrke, i de 12 årene fra 1997, da Labour styrte, før det eksploderte på ny under den konservative statsministeren David Cameron som tok over i 2010.
23. januar 2013 lovet Cameron at om de konservative vant neste parlamentsvalg, skulle det holdes folkeavstemning om fortsatt britisk EU-medlemskap.
Han hadde allerede lagt to heftige debatter døde gjennom folkeavstemninger: Ønsket om skotsk selvstendighet og kravet om en ny valgordning. Britene og skottene hadde sagt nei til begge deler. En EU-avstemning, mente han, ville stanse hans egne partifeller fra «banging on about Europe».
De aller fleste kommentatorer trodde at han skulle lykkes. Men det gikk annerledes.
Regjeringspartiene, både Labour og de konservative, hadde undervurdert den voksende innvandringsmotstanden i befolkningen. Utvidelsen av EU etter årtusenskiftet hadde gitt omfattende innvandring fra nye og fattige medlemsland i Øst-Europa og økt konkurransen på arbeidsmarkedet, særlig i tradisjonelt manuelle jobber.
Brexit-avstemningen var det virkelige gjennombruddet for høyrepopulismen – og et forvarsel om Donald Trumps valgseier senere samme år. Resultatet ble imidlertid noe ganske annet enn det EU-motstanderne hadde lovet.
