Hambro er privatpraktiserende advokat og spaltist for Altinget EU. Utdrag fra kronikken:
Den nye strategien for utvikling av EUs indre marked kan utløse en stor mengde nye regler, som trolig vil bli mer krevende enn tidligere for et EØS-land som Norge å tilpasse seg til,.
Den umiddelbare bakgrunnen for den nye strategien er den såkalte Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft. Etter rapporten er EU-statene blitt hengende etter mange andre land i den økonomiske utviklingen, særlig sammenlignet med USA.
Kommisjonen peker på at mens tjenestesektoren står for om lag 75 prosent av brutto nasjonalproduktet i Europa, er det bare om lag 7,6 prosent som omsettes på tvers av de europeiske landegrensene.
Draghi-rapporten og Kommisjonen forutsetter at en vekst i tjenester på tvers av landegrensene vil være vesentlig for produktivitetsutviklingen. Dette er kanskje riktig, men det finnes ikke noe klart faktisk belegg for denne antagelsen. Det er kanskje andre forhold som betyr mest for produktivitetsutviklingen i tjenestesektoren.
Tjenester fra utlandet er arenaer for mulig sosial dumping. Reglene for utsendte medarbeidere kan komme under press. Det kan bli spørsmål om i hvilken grad arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og lønn skal reguleres i det landet der tjenesten ytes eller etter reglene som gjelder i leverandørens hjemland. Bruken av vikarbyråer vil også kunne bli et tema.
Historisk har EU-kommisjonen dyttet på for å liberalisere tjenesteområdet. Det siste store slaget sto tidlig på 2000-tallet i tilknytning til forslag til et nytt tjenestedirektiv som så å si ville medført at tjenester som kunne leveres i hjemlandet, også skulle kunne leveres i andre EU-land, uten nasjonal styring der tjenesten ble levert. Dette gikk etter medlemmenes syn alt for langt, og forslaget ble derfor betydelig utvannet.
Når Kommisjonen nå forsøker å liberalisere tjenesteområdet igjen, er det god grunn for norske myndigheter, forbrukere og arbeidstagerorganisasjoner å følge nøye med, slik at klokken ikke blir skrudd tilbake.