I 2014 fikk Byggenæringens Landsforening (BNL) oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å nedsette nedsatt et utvalg som skulle vurdere hvilke tiltak som kan sikre kvalitet og redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak i bygge- og anleggsnæringen.
– Vi startet påsken 2014 og leverte den 23. august samme året. Regjeringen fikk rapporten de ba om, men det førte ikke til noe som helst, mener Direktør for samfunnspolitikk, Jørgen Leegaard, i Byggenæringens Landsforening.
Mot slutten av 2016 tok daværende minister Jan Tore Sanner et nytt, politisk grep og foreslo opprettelsen av et Seriøsitetsregister. BNL og Fellesforbundet var kritiske, og advarte mot at registeret ville kunne virke mot sin hensikt og ikke ville bli oppfattet som seriøst nok.
Leegaard medgir i dag at det kanskje ikke var det mest taktiske de gjorde.
– Nei, jeg tror Sanner ble lei av at vi stadig var kritiske. I realiteten slaktet vi det, det var som et hus uten møbler. Det ble for ufullstendig, sier han og forteller at det ble ikke bedre da Byggkvalitetutvalget ble opprettet.
Byggkvalitetutvalget kom på plass i 2018 og skulle vurdere tiltak for å sikre god kvalitet og seriøsitet i byggenæringen. Det leverte sin innstilling 5. februar 2020.
Anbefalingene fra Byggkvalitetutvalget førte bare til nye utredninger.
Fire år etter at det hurtigarbeidende Byggkvalitetutvalget ble satt ned, et arbeid som skulle gi bedre kvalitet i bygg, krav til kompetanse, kontroll og seriøsitet, er det altså fortsatt ikke skjedd stort.
Den frivillige ordningen Sentral godkjenning er blitt en overgangsbestemmelse som er blitt forlenget to ganger. Den går ut 1. juli 2023 og kan ikke gjøres obligatorisk.
– EU, representert ved ESA, gjør det umulig for oss å gjøre Sentral godkjenning obligatorisk, sier Leegaard.
Les hele saken: BNL: – Sentral godkjenning kunne ha blitt det optimale kvalitetsstempelet (VVS-forum, 24.10.22)