Arbeidsinnvandring gir større ulikhet på bygda
Inntektsforskjellene har økt i norske bygder etter 2004. Da ble flere tidligere østblokkland med i EU.
– Da EU utvidet seg østover, fikk vi historisk høy arbeidsinnvandring i Norge. Nytt var det også at arbeidsinnvandrere i høy grad bosatte seg på bygda, sier sosiolog og doktorgradsstipendiat Marie Holm Slettebak ved NTNU.
Inntektsforskjellene i den norskfødte befolkningen øker som følge av arbeidsinnvandringen, men kun i bygdekommuner. Effekten er tilstede, men kanskje litt svakere enn noen hadde fryktet, sier hun.
Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa tar hovedsaklig jobber innen landbruk og fiskeindustri, reiseliv og byggenæringen.
– Arbeidsinnvandrerne kommer og tar jobber som nordmenn ikke har lyst på lenger, for eksempel i fiskeindustrien, som jeg har undersøkt.
– De siste tiårene har vi sett en utdanningsrevolusjon og sterk lønnsvekst. Visse jobber er derfor ikke attraktive for nordmenn lenger.
Selv om allmenngjøring av tariffavtaler har gitt større sikkerhet mot utnytting av arbeidsinnvandrere, er det tydelige forskjeller mellom de ulike gruppene av arbeidstakere.
– Arbeidsinnvandrere er overrepresentert nederst i lønnsfordelingen, mens norskfødte er overrepresentert øverst, sier Slettebak.
Les hele saken: Arbeidsinnvandring gir større ulikhet på bygda (Gemini, 20.10.21)