De nordiske landene fikk betydelig gjennomslag for sitt syn da den sosiale delen av mobilitetspakken ble vedtatt i juli 2020. Regelverket omhandler blant annet krav til kjøre- og hviletid for yrkessjåfører og konkurransevilkår i veitransportsektoren. Europakommisjonen var kritisk til to av vedtakene: obligatorisk retur av lastebiler til hjemlandet og kabotasjeregler for kombinert (multimodal) transport.

Tariffnemnda skal i midten av mars ta stilling til hvorvidt allmenngjøringen av Bussbransjeavtalens turbusskapittel skal fornyes eller ei. NHO Transport har støttet begjæringen om fornyelse i sitt høringssvar.

Skriftlig spørmål til samferdselseminister Knut Arild Hareide (KrF) fra Øystein Langholm Hansen (A): – Vil statsråden vurdere å endre reglene for kabotasjekjøring for turbuss, slik at bransjen får en større forutsigbarhet, og at beredskapen ivaretas på dette området?

Siden Norge stengte grensene 29. januar, har over 20.000 vogntog kommet inn til landet. Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås (Ap) fra grensebygda Ørje mener det er et paradoks at regjeringen vurderer å stenge grensene for svensk og finsk helsepersonell, samtidig som lastebilsjåfører ikke trenger å teste seg.

Når eierne av Vlantana er ferdig med den sivile rettssaken med krav fra 52 sjåfører, kan de vente et oppgjør med politiet. Eierne og daglig leder av Vlantana Norge etterforskes for brudd på veitrafikkloven, arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.

Langtransportsjåfører er unntatt krav om testing før ankomst, ved grensepassering og slipper karantene i arbeidstiden. Nå skjerper Veidekke kravene når de får levering på byggeplassene.

52 litauiske lastebilsjåfører har saksøkt sin tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge. De vil ha etterbetalt lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner. Rettsaken startet 8. januar. Det er satt av 38 dager i retten til saken. I denne artikkelen utdyper FriFagbevegelse bakgrunnen for søksmålet.

Vegvesenets krimenhet har lagt fram en rapport som konkluderer med at det i transportnæringen i Norge er nærmest fritt fram for organiserte banditter. Nå trengs mer effektive sheriffer som kan rydde opp blant transportkjeltringene, skriver Yrkestrafikkforbundet.

Statens vegvesen og Arbeidstilsynet tilbakekalte transportløyvene til Vlantana Norge AS i februar 2020. Nå, samtidig som rettssaken mot det konkursrammede datterselskapet til litauiske Vlantana pågår i Øvre Romerike tingrett, ble vedtaket opphevet og Vlantana Norge har fått tilbake sine transportløyver.

Begge transportørene, som har vært kabotasjeanmeldt tidligere, ble bøtelagt etter nattkontrollene til Statens vegvesen på Romerike forrige uke.

Sjåførene, de fleste fra Litauen, mener de i en årrekke ble utsatt for sosial dumping da de kjørte for transportfirmaet Vlantana Norge AS. I dag begynner Øvre Romerike tingrett å behandle det sivile søksmålet sjåførene har reist mot selskapet. Sjåførene krever etterbetalt 16 millioner kroner i lønn, feriepenger og pensjon.

Statistikk fra Statens vegvesen viser at ca 500 000 tunge kjøretøy var innom en kontrollstasjon fjor. Av disse ble 79 000 plukket ut for en grundigere kontroll, og 22 000 av disse fikk kjøreforbud i 2020. I en årrekke har utenlandske vogntog hatt et nokså frynsete rykte på norske veier. Ifølge Statens vegvesen har det bildet endret seg.