– Jeg får tilbakemelding fra bedriftsledere og arbeidere som blir stigmatisert i det norske samfunnet hvis de har østeuropeiske navn. Dette gjelder også de som bor i Norge og dette har blitt et økende problem det siste året, sier Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge. Han krever en unnskyldning fra NRK etter at «Nytt på Nytt» fredag harselerte med skreifiske og coronasmitte.

Denne uken besluttet Regjeringen å holde Norges grenser stengt ut måneden.
– Like før oppstart av vinterfisket her i Lofoten, er behovet for kvalifisert arbeidskraft fortsatt stort. Enkeltbedrifter rammes særlig hardt, skriver Elisabeth Mikalsen, nestleder i Lofotrådet.

Arbeidstilsynet har gjennomført 68 smitteverntilsyn i forbindelse med vinterfisket. Hovedinntrykket er at fiskeindustrien var godt forberedt på å ta mot de mange tusen gjestearbeiderne som har kommet for å jobbe under vinterfisket, og at virksomhetene er opptatt av å følge smittevernreglene.

Koronaepidemien har gjort det vanskeligere for sjømatindustrien å få tak i utenlandsk arbeidskraft. For å øke tilgangen på innenlandsk arbeidskraft foreslår regjeringen at arbeidsledige som tar seg jobb i fiskeindustrien får beholde deler av dagpengene. Flere i fiskerinæringen reagerer på forslaget. – Vi kommer ikke til å ansatte folk som er subsidiert, sier fiskekjøper Rita Karlsen på Husøy.

– Slik det er i dag er det utenlandske arbeidere som omgår obligatorisk karantene i ti døgn fordi det koster 5 000 kroner. Det er mye penger for dem. Lerøy har tatt regningen for våre arbeidere, men dette er noe staten bør betale og da vil flere oppsøke karantenehotell, sier Tommy Torvanger i Lerøy Seafood Group.

Grensene inn til Norge er stengt ut februar. Fiskeribedriftene i Lofoten var allerede hardt rammet. – Vi er fullstendig avhengig av sesongarbeiderne våre. De har vært hos oss i nesten 20 år og er fagarbeidere som gjør helt spesielle funksjoner, sier Geir Børre Johansen i Røst Sjømat til NRK. 

– Koronaepidemien har gjort det vanskeligere for sjømatindustrien å få tak i utenlandsk arbeidskraft. Samtidig er vi i en situasjon der mange nordmenn er uten arbeid. Sjømatnæringen bidrar til matforsyningen nasjonalt og internasjonalt, og det er viktig at vi holder hjulene i gang. Vi håper denne ordningen vil bidra til dette, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.  

80 prosent av årsvolumet av fisk inn til bedriften kommer i vintersesongen. – Vi kan ikke ha fast ansatte til å ta dette. Vi må bemanne opp. Det har vært vanskelig å få nordmenn til å jobbe i tre-fire måneder med uregelmessig arbeidstid. Uten sesongarbeidere fra utlandet hadde ikke dette gått, sier daglig leder Arne E. Karlsen i Gunnar Klo AS.

–  Norsk fiskeindustri klager over at de har et dårlig rykte, og mener nordmenn flest ikke forstår kompleksiteten i å drive med fisk. Industrien har helt rett i at det ikke er bare å sette nordmenn til å bearbeide fisken, men det dårlige ryktet er de skyld i selv. De siste årenes avsløringer rundt sosial dumping og uholdbare levevilkår for arbeiderne må industrien ta ansvar for.

Når regjeringa stengte grensene, låste dei mange arbeidarar fast anten på jobb eller heime. Til saman er det nesten 250.000 arbeidsinnvandrarar i Noreg. Mange av dei bur også i landet, men 93.000 har adresse i utlandet og er difor hardt råka av stengte grenser. Tillitsvalde meiner det viser kor sårbare vi er.

Nye innreiseregler for sesongarbeidere skaper utfordringer for sjømatnæringen i Troms og Finnmark. Onsdag møter fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen berørte bedrifter og kommuner i fylket om vinterfisket.

– Skreien er på vei, mens sesongarbeiderne som fiskeindustrien trenger ikke slipper inn i landet. 200.000 nordmenn uten arbeid og det har fra flere hold blitt foreslått at det er disse fiskerinæringen bør engasjere. Det kan høres ut som en god løsning, men fullt så enkelt er det ikke. Norsk fiskeindustri er blitt svært avansert, skriver Kathrine Tveiterås, dekan ved fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Universitetet i Tromsø.