Den 2. desember møtest ei rekkje kontroll- og tilsynsetatar til ein lokal og felles tverretatleg fagdag i Ålesund. Tema for fagdagen er arbeid mot fiskerikriminalitet i alle former på sjø og land, herunder miljøkriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Mange arbeidstakere sikres bedre betingelser med allmenngjøring av tariffavtaler. Forbundssekretær Ann-Solveig Sørensen i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) mener ordningen må fortsette på tross av at den ikke anses som noen vidunderkur.

Et pålegg om at fisk fra norsk farvann skal leveres til norsk industri og konkrete industribedrifter vil nok EU se på som brudd på fri flyt av varer og fri etableringsrett. Er det denne frykten som gjør at det er så utrolig vanskelig å gjennomføre en politikk med økt fiskebearbeiding i Norge? spør to Nei til EU-representanter i en kronikk.

– Arbeidsinnvandring har ikke skylden for all økt smitte i Norge. Mange bedrifter rammes av strenge innreiserestriksjoner. Vi må lete etter muligheter for å holde flest mulig hjul i gang. Uten å gi utenlandsk arbeidskraft et ufortjent dårlig rykte og skape et feilaktig bilde av importsmitte. Vårt mantra er fortsatt: Heller strengt enn stengt, skriver NHO, Norsk Industri, Norsk olje og gass, BNL, Sjømat Norge, NHO Mat og Drikke og Energi Norge.

To år etter at A-krimsenteret i Nordland og Fiskeridirektoratet startet en serie kontroller av fiskerinæringa, er det grunn til optimisme. – Vestentlige bedre boforhold enn tidligere, men fortsatt ulovlig lange arbeidsdager bekymrer.

– Det er mykje snakk om havets helter for tida, men det er på høg tid å rope eit hurra for dei som har sørga for at fisken faktisk kom opp på kaikanten, i produksjonen og så til marknaden i desse koronatider. Bardzo dobrze – labai gerai – very good og veldig bra til alle våre utenlandske arbeidere, skriver fisker Arne Inge Nygård.

Norske fiskebruk er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft til det hektiske skreifisket. Derfor gikk det kaldt nedover ryggen på mange da Norge stengte grensene i januar, helt i starten av sesongen. Fasiten nå, når sesongen er på hell, er at de fleste fiskebrukene har klart seg greit.

– I en opphetet koronasituasjon har det blåst friskt rundt fiskerinæringa de siste månedene: Hvorfor trenger vi å importere arbeidskraft i en tid med rekordhøy arbeidsledighet i Norge? Svaret på det er veldig enkelt: I deler av landet har vi en industri som har tilgang til råstoffet i bare deler av året, i sesonger. For de aller fleste av oss nordmenn er det ikke attraktivt å ha jobb bare noen måneder av året, selv om lønna er tariffesta og holder et godt norsk nivå, skriver Maiken Johnsen i Cod Cluster.

Elevane på fiske og fangst og akvakultur på Fræna vidaregåande skole fekk stille kritiske spørsmål direkte til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H). Dei bad han om å forklare korleis det blir jobba for å styrke jobbtryggleiken til fagutdanna i fiskeri og havbruk, i konkurranse med både ufaglært og utanlandsk arbeidskraft.

– Man kan ikke bare ta en servitør fra Grünerløkka og få han til å kjøre en flekkemaskin, sa Geir Børre Johansen i Røst sjømat. Men kokken fra samme sted er han godt fornøyd med.

Han investerte 300 000 for å ta inn sesongarbeidere og avvikle forskriftsmessig karantene. Så stengte grensa helt.

– Først ber myndighetene oss om å legge til rette for å kunne ta inn sesongarbeidere og avvikle karantene på en smittevernfaglig måte. Og når forberedelsene var gjort, stengte de grensa helt. Jeg føler vi blir lurt av systemet.

– Problemer med å få tak i utenlandsk arbeidskraft gjør at regjeringen forenkler kombinasjonen av dagpenger og sesongarbeid i fiskeindustrien og landbruket. Det er godt mulig noen foretrekker NAV framfor jobb, men industrien har også en jobb å gjøre. Det finnes fremdeles bedrifter med betydelige forbedringspotensial. Vi hører og leser om 12 timers vakter uten overtid, arbeidere stuet sammen på knøttsmå hybler og kalde, fuktige lokaler, med mye støy.