Eksport av velferdsytelser - Granavoldenplattformen og status i EU
I Jæløyaplattformen står det at regjeringen skal «Vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser». I Granavoldenplattformen er «Vurdere» byttet ut med «Jobbe for». Hva er status for arbeidet i EU? Nyhetsbrev fra Stortinget oppsummerer.
EUs institusjoner har behandlet endringer i trygdeforordningen i over to år. Målet er å styrke fri bevegelse av arbeidskraft, og hindre misbruk av sosiale sikkerhetsordninger. Hovedprinsippet er fortsatt at en person som har rett til trygdeytelser i et medlemsland, ikke skal tape sin rett ved å flytte til et annet medlemsland. I sommer ble medlemslandene (Rådet) enige om en felles holdning til Europakommisjonens forslag, og rett før jul vedtok Parlamentet sitt forhandlingsmandat.
Fire spørsmål har vært sentrale under behandlingen:
Hvor lenge kan man ta med seg ledighetstrygden til et annet EØS-land?
I dag er grensen 3 måneder. Europakommisjonen: 6 måneder, det støttes av Parlamentet. Rådet: 3 måneder.
Hvor lenge må man ha jobbet i et annet EØS-land for å få rett på dagpenger?
I dag gjelder retten etter én dag (forutsatt at man har opptjent trygderettigheter i et annet EØS-land). Kommisjonen: jobbe minst 3 måneder. Rådet: jobbe 1 måned. Parlamentet: fra første dag
Hvilke regler skal gjelde for grensearbeidere?
I dag er det landet hvor personen bor som er ansvarlig for å utbetale ledighetstrygden. Kommisjonen: landet hvor grensearbeideren har jobbet de siste 12 månedene. Rådet: det siste arbeidslandet skal utbetale etter 3 måneder. Parlamentet: opp til grensearbeideren å velge ut fra hvor de har best jobbmulighet.
Skal det åpnes for indeksering av familieytelser ut fra levestandarden i landet hvor barnet bor?
Dette var ikke en del av det opprinnelige forslaget fra Kommisjonen om endring av trygdeforordningen. Flere EU-land, blant andre Danmark, Østerrike, Irland og Tyskland, presset på for å få dette inn som en del av lovgivningen, men lyktes ikke.
De to første spørsmålene var tema på det første forhandlingsmøtet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, som fant sted 15. januar. Neste møte er planlagt 31. januar. Da står grensearbeidernes rettigheter på dagsorden.
Les hele saken (Stortingets EU/EØS-nytt, 23.01.19)
