1. januar skjerpes kravene til kommunikasjon og språkferdigheter i bygg- og anleggsbransjen
Bygg og anlegg er en av landets største næringer. Mange utenlandske arbeidstakere jobber i næringen, og nå endres byggherreforskriften for å unngå at kommunikasjonsproblemer skal utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Kravene kommer som følge av regjeringens arbeid med Norgesmodellen.
Fra nyttår vil byggherreforskriften stille krav om at all relevant skriftlig dokumentasjon skal finnes på et språk som den enkelte arbeidstaker forstår godt.
Det betyr at arbeidsgiver må kartlegge språkkompetanse hos arbeidstakerne, vurdere hvilket arbeid den enkelte skal utføre, og på bakgrunn av dette oversette relevant sikkerhetsdokumentasjon.
Nytt fra 1. januar er også et krav om muntlige språkferdigheter på bygge- og anleggsplasser. Kravet om språkferdigheter skal sikre at den løpende kommunikasjonen i et arbeidslag kan forstås av alle.
Utgangspunktet er at minst én person på det enkelte arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk, og også på et språk som alle de andre i arbeidslaget behersker.
Hovedansvaret for de nye kravene om kommunikasjon og språkferdigheter i byggherreforskriften ligger hos arbeidsgiver, men også byggherre har et viktig medansvar.
Arbeidstilsynet har tilsynskompetanse med byggherreforskriften, og kan både gi pålegg til arbeidsgiver og til byggherre dersom byggherre ikke sikrer at arbeidsgivers plikter knyttet til informasjon og språkkrav er gjennomført.
