Statistikk

Statistikk

Polen og Litauen topper statistikken over arbeidsinnvandrere fra Øst- og Sentral-Europa. Statistisk sentralbyrå og Utlendingsdirektoratet er viktige kilder for å følge omfanget av arbeidsinnvandringen.

Ifølge tall fra SSB økte folketallet med 531 600 personer fra 2004 til 2014. Den viktigste årsaken er den store innvandringen fra Øst-Europa etter utvidelsen av EU.

Totalt var vi 5 278 000 personar per 1. juli 2017. Folketallet vokste med 10 600 personer fra 1. til 2. kvartal i 2017.  Så svak vekst har det ikke vært i 2. kvartal siden før 2006 da arbeidsinnvandringen skjøt fart. Nettoinnvandringen fra land i Øst-Europa fortsetter å minke, det gjør også trenden med at det stadig reiser flere svenske statsborgere enn det kommer hit.

I alt innvandret 50 500 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge i 2016. Arbeidsinnvandringen gikk mest ned, men er fortsatt på et høyt nivå. 14 400 personer registrerte seg som arbeidsinnvandrere i 2016 – noe som er 3 700 færre sammenlignet med året før. Sammenlignet med 2015 gikk arbeidsinnvandringen blant statsborgere fra de største arbeidsinnvandrerlandene Polen og Litauen ned med henholdsvis 22 og 26 prosent. Polakker var fortsatt den klart største gruppen med 4 100 nye arbeidsinnvandrere. Les mer:

Innvandrere etter innvandringsgrunn, 1. januar 2017 (SSB, 19.06.17)

 

Ved inngangen til 2017 var 725 000 innvandrere og 159 000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Den desidert største tilveksten i 2016 var blant innvandrerne fra Syria. Polakker er fortsatt den desidert største innvandrergruppen.

Det er flest barn av innvandrere med pakistansk bakgrunn, mens barn av innvandrere fra Polen er den tredje største gruppen norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Siden EU-utvidelsen i 2004 har denne gruppen vokst fra i underkant av 800 personer til 11 000 ved inngangen til 2017. Les mer:

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2017 (SSB)

 

Over 390 000 innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal 2016. Disse utgjorde 60,2 prosent av bosatte innvandrere i aldersgruppen 15-74 år. Det er store variasjoner i sysselsettingsnivået innvandrergruppene imellom. Blant innvandrere fra EØS-området, der arbeidsinnvandring er svært utbredt, er sysselsettingen 70,1 prosent. Les mer:

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, 2016, 4. kvartal (SSB)

 

I tillegg til de innvandrerne som har bosatt seg i Norge, er det mange som er her på såkalt korttidsopphold. For å regnes som bosatt, forventes det at man oppholder seg i Norge i minst seks måneder. Totalt var det mer enn 79 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2016.

Over 79 000 lønnstakere arbeidet i Norge på korttidsopphold per 4. kvartal 2016. Det har vært en markant nedgang i antall svensker. Samtidig har antallet litauere og polakker økt, slik at det nå for første gang er flere polakker enn svensker på korttidsopphold. En stor andel av de sysselsatte på korttidsopphold jobber innenfor bygg og anlegg (27 prosent) eller blir utleid gjennom bemanningsbyråer (17 prosent). Det er i disse næringene vi finner den største veksten i fra 2015 til 2016. Les mer:

Sysselsatte på korttidsopphold, 2016, 4. kvartal (SSB)

 

Den registrerte ledigheten blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var 8,5 prosent i 1. kvartal 2017. Til sammenlikning var den totale arbeidsledigheten på 3,1 prosent. Les mer:

Arbeidsledighet blant innvandrere, registerbasert, 1. kvartal 2017 (SSB)

 

Arbeidsinnvandrere fra såkalte tredjeland - det vil si land utenfor EU/EØS-området - trenger arbeidstillatelse. Tallene for antall arbeidstillatelser finnes hos Utlendingsdirektoratet. Les mer:

Innvilgede arbeidstillatelser for tredjelandsborgere per måned og statsborgerskap (2016) (UDI)

 

EØS-borgere som kommer for å jobbe, og eventuelle familiemedlemmer, skal registrere seg innen tre måneder. 23 496 EØS-borgere registrerte seg for å arbeid i Norge i 2016. Det er om lag 3 000 færre enn i 2015, men mindre nedgang enn året før. Tallene for årene før: 26 593 (2015), 34 200 (2014).  Les mer:

EØS-registreringer etter statsborgerskap og formål (2016) (UDI)

 

Oversiktsside - statistikk og analyse - UDI