Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Lav lønn, dårlige HMS-forhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminialitet.

Sosial dumping er ikke et entydig begrep. En vanlig forståelse er hentet fra Stortingsmelding nr 2 (2005-2006).

Her heter det at det er sosial dumping når:

"utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter."(s. 63)

Et spørsmål som raskt kommer på banen er hva som er uakseptabel lav lønn. Her vil det være ulike meninger. En lav lønn i Norge kan eksempelvis være en god lønn i Polen.

Det er ingen generell offentlig minstelønnsregulering i Norge. Så langt har det blitt innført en minstelønnsregulering gjennom allmenngjorte tariffavtaler i disse områdene: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk, renhold, fiskeindustrien, elektro, transport og hotell og restaurant.

Les mer på temasiden om allmenngjøring og minstelønn.

Skillet mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er ikke alltid like klart. Det kan forekomme sosial dumping - for eksempel lave lønninger - som ikke er brudd på lovverket. Sosial dumping er med andre ord et videre begrep.

Regjeringen har denne definisjonen av arbeidslivskriminalitet:

"Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen" (Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no)

Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven.