Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
Lav lønn, dårlige HMS-forhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminialitet.
Sosial dumping er ikke et entydig begrep. En vanlig forståelse er hentet fra Stortingsmelding nr 2 (2005-2006).
Her heter det at det er sosial dumping når:
"utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter."(s. 63)
Et spørsmål som raskt kommer på banen er hva som er uakseptabel lav lønn. Her vil det være ulike meninger. En lav lønn i Norge kan eksempelvis være en god lønn i Polen.
Det er ingen generell offentlig minstelønnsregulering i Norge. Så langt har det blitt innført en minstelønnsregulering gjennom allmenngjorte tariffavtaler i disse områdene: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk, renhold, fiskeindustrien, elektro, transport og hotell og restaurant.
Les mer på temasiden om allmenngjøring og minstelønn.
Skillet mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er ikke alltid like klart. Det kan forekomme sosial dumping - for eksempel lave lønninger - som ikke er brudd på lovverket. Sosial dumping er med andre ord et videre begrep.
Regjeringen har denne definisjonen av arbeidslivskriminalitet:
"Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen" (Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no)
Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven.
Strategi mot arbeidslivskriminalitetLukk
Strategi mot arbeidslivskriminalitet
Kriminell virksomhet i arbeidslivet kan ha alvorlige følger, både for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet for øvrig. Dersom bruddene på regelverket ikke får konsekvenser, kan det framstå som et lønnsomt alternativ for useriøse virksomheter.
Regjeringen la i januar 2015 fram sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Denne ble revidert i 2017.
Her er en oversikt over tiltakene i den reviderte strategien - fra 2017:
- Samarbeid med partene i arbeidslivet. Inneholder blant annet treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer.
- Kontroll og oppfølging. Her skal det fortsatt satses på et forpliktende samarbeid mellom etatene (som eksempelvis politiet, arbeidstilsynet og skatteetaten). I tillegg kommer mer effektiv sanksjonering av lovbrudd innenfor økonomisk kriminalitet og bedre reigstrering av utsatte arbeidstakere og tjenesteytere.
- Innkjøp. Blant tiltakene på dette området er informasjon og oppfølging av regelverket for offentlige anskaffelser. Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter skal også styrkes.
- Kunnskap. Her arbeides med godkjenning av utenlandsk fagutdanning, registreringsordninger og kartlegging av tillknytningsformer i arbeidslivet.
- Informasjon rettet mot utenlandske arbeidstakere i Norge.
- Internasjonalt samarbeid dreier seg blant annet om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter i EU/EØS-land.
- Sikre identitet og identitetsforvaltning. Blant tiltakene er ID-kontroll ved utstedelse av D-nummer og større ansvar for EØS-borgere.
Les hele Strategien mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no)
Se også Østforums faktaflak Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet
I 2016 ble det etablert et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) for å utvikle mer treffsikker kriminalitetsbekjempelse. Deres arbeid vil være et viktig grunnlag for etatenes oppfølging. I 2017 laget senteret en situasjonsbeskrivelse av arbeidslivskriminalitet i Norge.
Det er opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Bodø og Tønsberg. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll, Tolletaten og kemneren (kommunene).
Les regjeringens status for oppfølging, fra februar 2018
Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven ble fra 1. juli 2015 økt fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter. Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økte til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Før den tid var det kun bøter for brudd allmenngjøringsloven. Oppdragsgivere som overtrer bestemmelsene om informasjons- og påseplikt kan også risikere bøter.
Handlingsplanene mot sosial dumping 2006-2013Lukk
Stoltenberg-regjeringen lanserte i alt tre handlingsplaner mot sosial dumping. De to første kom i 2006 og 2008, og fikk stor betydning for myndighetenes utvikling av tiltak og virkemidler. Den siste planen, som kom våren 2013, fikk mindre praktisk virkning, gitt regjeringsskiftet samme høst. Handlingsplanene ble evaluert av Fafo i 2011. Den overordnede konklusjonen i evalueringen var at tiltakene mot sosial dumping hadde hatt en positiv virkning - selv om det varierte hvor vellykket hvert enkelt tiltak var. Det ble også slått fast at det fortsatt var et betydelig potensial for sosial dumping, og særlig i områder som ikke er dekket av allmenngjøringsforskrifter.
Oversikt over innholdet i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping, 2006-2013
| Handlingsplan 1 (2006): |
| Styrke Arbeidstilsynets sanksjonsmidler: pålegg, tvangsmulkt, stansing |
| Øke ressursene til tilsyn |
| Sikre ryddigere forhold ved inn- og utleie (innleieregelverk, bemanningsregister) |
| Forbedre allmenngjøringsordningen |
| Motvirke useriøsitet ved kontraktørvirksomhet og etablering av enkeltmannsforetak: økt oppmerksomhet på ”falske” selvstendige arbeidstakere |
| Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i kommunale anbudsprosesser: ILO 94 gjennomføres også i kommuner og fylkeskommuner |
| Innføre utvidet byggherreansvar og id-kort i byggenæringen |
| Gjennomføre tiltak i kystfarten og landbruket: gjeninnføre krav om arbeids- og oppholdstillatelse for sjøfolk i norsk kystfart, målrettet tilsynsinnsats og informasjonstiltak |
| Utvikle statistikk- og analysegrunnlaget: Statistikk og analyse over arbeidsinnvandring og sosial dumping skal forbedres |
| Samordne bedre innsatsen fra statlige etater landet over: videreutvikle og styrke dagens samarbeid og fellesprosjekter |
| Styrke samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet |
| |
| Handlingsplan 2 (2008): |
| Økte ressurser til Arbeidstilsynet |
| Effektivisering av allmenngjøringsordningen – hvordan ordningen kan forbedres |
| Solidaransvar for oppdragsgivere etter allmenngjøringsloven – utrede en modell |
| Id-kort i renholdsbransjen – hvilke krav bør stilles for å gjøre id-kort egnet i renholdsbransjen? Vurdere om id-kort er hensiktsmessig også i andre bransjer |
| Regionale verneombud i hotell og restaurant. Vurdere andre bransjer, som renhold |
| Yrkesskadeforsikring – tiltak for bedre informasjon om rettigheter og plikter |
| Informasjon og veiledning – gi tilstrekkelig og god informasjon om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv til arbeidstakere og arbeidsgivere |
| Tiltak mot sosial dumping i landbruket – satsing på informasjon og intensivert tilsyn |
| |
| Handlingsplan 3 (2013): |
| Et styrket organisert arbeidsliv |
| En mer velfungerende allmenngjøringsordning |
| Mulige tiltak mot sosial dumping i skipsfarten |
| Offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel i kampen mot sosial dumping |
| Bransjeprogram i renholdsbransjen - oppfølging |
| Nye bransjeprogrammer for uteliv og vegsektoren |
| Skjerpet innsats for å trygge arbeidsvilkårene i luftfarten |
| Etterlevelse av tiltak mot ulovlig innleie og utleie av arbeidskraft |
| Styrket håndheving av arbeidsmiljøregelverket |
| Økte strafferammer og presisering av straffeansvar |
| Hindre omgåelser av likebehandlingsreglene m.m. |
| Styrket samarbeid mellom offentlige etater |
| Styrke tilsynene |
| Rett start i arbeidslivet – særskilt tilsynsinnsats overfor unge og nykommere |
| Utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet |
Kilder: Pressemelding 1.5.2006 og 7.10.2008, 7.5.2013, Arbeidsdepartementet
