et møtested i regi av Fafo

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Lav lønn, dårlige HMS-forhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminialitet.

Sosial dumping er ikke et entydig begrep. En vanlig forståelse er hentet fra Stortingsmelding nr 2 (2005-2006).

Her heter det at det er sosial dumping når:

"utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter."(s. 63)

Et spørsmål som raskt kommer på banen er hva som er uakseptabel lav lønn. Her vil det være ulike meninger. En lav lønn i Norge kan eksempelvis være en god lønn i Polen.

Det er ingen generell offentlig minstelønnsregulering i Norge. Så langt har det blitt innført en minstelønnsregulering gjennom allmenngjorte tariffavtaler i seks områder: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk, renhold, fiskeindustrien og elektro.

Les mer på temasiden om allmenngjøring og minstelønn.

I 2011 evaluerte Fafo myndighetenes tiltak mot sosial dumping. Fafo-rapporten Evaluering av tiltak mot sosial dumping tok blant annet for seg Arbeidstilsynets innsats og reaksjonsbruk, id-kortordningen i bygg og anlegg og allmenngjøringsordningen.

 

ArbeidslivskriminalitetLukk

Arbeidslivskriminalitet

Skillet mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er ikke alltid like klart. Det kan forekomme sosial dumping - for eksempel lave lønninger - som ikke er brudd på lovverket. Sosial dumping er med andre ord et videre begrep.

Regjeringen har denne definisjonen av arbeidslivskriminalitet:

"Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen" (Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no)

Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven.

Kriminell virksomhet i arbeidslivet kan ha alvorlige følger, både for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet for øvrig. Dersom bruddene på regelverket ikke får konsekvenser, kan det framstå som et lønnsomt alternativ for useriøse virksomheter.

Regjeringen la 13. januar 2015 fram sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Her er noen av punktene:

  • Felles operativ innsats mellom politiet, skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og andre offentlige etater har vist seg å gi betydelige resultater i enkeltsaker. Denne type samarbeid skal styrkes og gjøres mer systematisk.
  • Treparts bransjeprogrammer
  • Internasjonalt samarbeid mellom tilsyns- og kontrollmyndigheter

Les hele Strategien mot arbeidslivskriminalitet (regjeringen.no)

Se også Østforums faktaflak Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet

På bakgrunn av bevilgning i statsbudsjettet 2015 er det opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen og Stavanger. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV Kontroll, Tolletaten og kemneren (kommunene).

Politidirektoratet og Skattedirektoratet har fått i oppdrag å utrede etablering av et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter for politiet og kontrolletatene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra politiet og Skatteetaten. Nav, Arbeidstilsynet og Toll- og avgiftsetaten deltar også i arbeidet. Arbeidsgruppens utredning med anbefaling skal leveres 15. november 2015. Det planlegges at sentret skal være etablert og i drift i første kvartal 2016.

Les regjeringens status for oppfølging, fra august 2015

 

I 2014 ble det laget en rapport om Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge. Den ble utarbeidet av Kripos, Politiets utlendingsenhet, Økokrim, Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet (UDI), Mattilsynet, tollvesenet, Kriminalomsorgen og Næringslivets sikkerhetsråd.

Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven er fra 1. juli 2015 økt  fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter.

Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økes til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Hittil har allmenngjøringsloven kun åpnet for bøtestraff.

I allmenngjøringsloven innføres det også straffansvar for oppdragsgivere som overtrer bestemmelsene om informasjons- og påseplikt. Videre innføres det straffansvar for medvirkning til brudd på allmenngjøringsloven.

 

Handlingsplanene mot sosial dumpingLukk

Stoltenberg-regjeringen lanserte i alt tre handlingsplaner mot sosial dumping. De to første kom i 2006 og 2008, og fikk stor betydning for myndighetenes utvikling av tiltak og virkemidler.  Den siste planen, som kom våren 2013, fikk mindre praktisk virkning, gitt regjeringsskiftet samme høst. Handlingsplanene ble evaluert av Fafo i 2011. Den overordnede konklusjonen i evalueringen var at tiltakene mot sosial dumping hadde hatt en positiv virkning - selv om det varierte hvor vellykket hvert enkelt tiltak var. Det ble også slått fast at det fortsatt var et betydelig potensial for sosial dumping, og særlig i områder som ikke er dekket av allmenngjøringsforskrifter.

Oversikt over innholdet i regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping, 2006-2013

Handlingsplan 1   (2006):
Styrke Arbeidstilsynets sanksjonsmidler: pålegg,   tvangsmulkt, stansing
Øke ressursene til tilsyn
Sikre ryddigere forhold ved inn- og utleie   (innleieregelverk, bemanningsregister)
Forbedre allmenngjøringsordningen
Motvirke useriøsitet ved kontraktørvirksomhet og   etablering av enkeltmannsforetak: økt oppmerksomhet på ”falske” selvstendige   arbeidstakere
Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i   kommunale anbudsprosesser: ILO 94 gjennomføres også i kommuner og   fylkeskommuner
Innføre utvidet byggherreansvar og id-kort i   byggenæringen
Gjennomføre tiltak i kystfarten og landbruket:   gjeninnføre krav om arbeids- og oppholdstillatelse for sjøfolk i norsk   kystfart, målrettet tilsynsinnsats og informasjonstiltak
Utvikle statistikk- og analysegrunnlaget: Statistikk og   analyse over arbeidsinnvandring og sosial dumping skal forbedres
Samordne bedre innsatsen fra statlige etater landet over:   videreutvikle og styrke dagens samarbeid og fellesprosjekter
Styrke samarbeidet mellom myndighetene og partene i   arbeidslivet
 
Handlingsplan 2   (2008):
Økte ressurser til Arbeidstilsynet
Effektivisering av allmenngjøringsordningen – hvordan   ordningen kan forbedres
Solidaransvar for oppdragsgivere etter   allmenngjøringsloven – utrede en modell
Id-kort i renholdsbransjen – hvilke krav bør stilles for   å gjøre id-kort egnet i renholdsbransjen? Vurdere om id-kort er   hensiktsmessig også i andre bransjer
Regionale verneombud i hotell og restaurant. Vurdere   andre bransjer, som renhold
Yrkesskadeforsikring – tiltak for bedre informasjon om   rettigheter og plikter
Informasjon og veiledning – gi tilstrekkelig og god   informasjon om rettigheter og plikter i norsk arbeidsliv til arbeidstakere og   arbeidsgivere
Tiltak mot sosial dumping i landbruket – satsing på   informasjon og intensivert tilsyn
 
Handlingsplan 3   (2013):
Et styrket organisert arbeidsliv
En mer velfungerende allmenngjøringsordning
Mulige tiltak mot sosial dumping i skipsfarten
Offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel i   kampen mot sosial dumping
Bransjeprogram i renholdsbransjen - oppfølging
Nye bransjeprogrammer for uteliv og vegsektoren
Skjerpet innsats for å trygge arbeidsvilkårene i   luftfarten
Etterlevelse av tiltak mot ulovlig innleie og utleie av   arbeidskraft
Styrket håndheving av arbeidsmiljøregelverket
Økte strafferammer og presisering av straffeansvar
Hindre omgåelser av likebehandlingsreglene m.m.
Styrket samarbeid mellom offentlige etater
Styrke tilsynene
Rett start i arbeidslivet – særskilt tilsynsinnsats   overfor unge og nykommere
Utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet

Kilder: Pressemelding 1.5.2006 og 7.10.2008, 7.5.2013, Arbeidsdepartementet