Skip to main content

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Lav lønn, dårlige HMS-forhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminialitet.

Sist oppdatert: 31. oktober 2024

Sosial dumping er ikke et entydig begrep. En vanlig forståelse er hentet fra Stortingsmelding nr 2 (2005–2006).

Her heter det at det er sosial dumping når:

utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

(s. 63)

Et spørsmål som raskt kommer på banen er hva som er uakseptabel lav lønn. Her vil det være ulike meninger. En lav lønn i Norge kan eksempelvis være en god lønn i Polen.

Det er ingen generell offentlig minstelønnsregulering i Norge. Så langt har det blitt innført en minstelønnsregulering gjennom allmenngjorte tariffavtaler i disse områdene: bygg, skips- og verftsindustri, landbruk, renhold, fiskeindustrien, elektro, transport og hotell og restaurant.

Les mer på temasiden om allmenngjøring og minstelønn.

Skillet mellom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er ikke alltid like klart. Det kan forekomme sosial dumping - for eksempel lave lønninger - som ikke er brudd på lovverket. Sosial dumping er med andre ord et videre begrep.

Regjeringen Solberg definerte i 2017 arbeidslivskriminalitet slik:

Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen

Strategi mot arbeidslivskriminalitet, regjeringen.no

Det kan dreie seg om svart arbeid, korrupsjon, menneskehandel, trygdesvindel og grove brudd på arbeidsmiljøloven.

Regjeringen Støre la fram sin nye handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet den 1. oktober 2022.

Strafferammer

Strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven ble fra 1. juli 2015 økt  fra fengsel i tre måneder til ett år, og fra to til tre år ved særlig skjerpende omstendigheter. Strafferammen for å unnlate å rette seg etter vedtak av Tariffnemnda økte til fengsel i ett år, og til tre år ved grov overtredelse. Før den tid var det kun bøter for brudd allmenngjøringsloven. Oppdragsgivere som overtrer bestemmelsene om informasjons- og påseplikt kan også risikere bøter.

I 2022 trådte et nytt forbud mot lønnstyveri i straffeloven i kraft (§§ 395 og 396). Lønnstyveri kan straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år. Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel i inntil 6 år. 

Rammene for overtredelsesgebyr ble endret våren 2024. Det er vedtatt at den øvre rammen i arbeidsmiljøloven (§18-10) fra 15 ganger grunnebeløpet i folketrygden (G) til 50 G eller inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning.

Våren 2024 ble det lagt fram forslag om strengere straffebestemmelser for grov utnytting av utlendinger i arbeids- og boligforhold.

 


Relevante publikasjoner